Sigve Hamilton Aspelund: Eksamen i HMS-ledelse

1. Eksamen i HMS-ledelse. Kandidatnummer: 1564 Dato 20-27.11.2020. Antall ord: 8341.
Svar eksamensoppgave 6: Jeg vil fokusere på arbeidsmiljøet i egen erfaring på
arbeidsplasser jeg har hatt. I min første jobb som geoscientist i Roxar har jeg ikke så mange
hendelser som jeg husker fra arbeidsmiljøet. Jeg kan huske at jeg jobbet på “helpdesk” i
Oslo, hvor jeg fikk en henvendelse fra en fra Statoil hvor jeg måtte løse et problem han
hadde. Da jeg var helt ny i arbeidslivet gikk jeg til andrelinje support og spurte hvordan
problemet skulle løses. På dette tidspunktet hadde jeg flere oppgaver som måtte løses. Da
jeg ikke klarte å svare på problemet med det samme ble kunden aggressiv og stresset meg
for å løse problemet. Jeg kan ikke huske akkurat hva han sa, men jeg kan huske at han
kjeftet på meg for at jeg ikke løste problemet i så raskt som han ønsket. Jeg svarte til han at
jeg var helt fersk i jobben og trengte litt tid for å løse problemet. Dette problemet kunne raskt
blitt en arbeidskonflikt. Hva burde jeg gjøre for å løse denne potensielle konflikten? Jeg
kunne gått til min arbeidsgiver og pratet med han om situasjonen og bedt om råd til å løse
konflikten. Ved konflikter, samarbeidsvansker og trakassering på arbeidsplassen har
arbeidsgiver plikt til å reagere. Arbeidsgiver skal påse at arbeidsmiljøet er forsvarlig og treffe
nødvendige tiltak og beslutninger for å sikre at det forblir det. Kunden på den andre siden
kunne hindret konflikt ved å respektere at jeg var ny i arbeidslivet og gitt meg bedre tid til å
løse oppgaven. Arbeidsmiljøet blir stert forsuret når det oppstår flere konflikter av denne
typen. En ting jeg gjorde for å prøve å forbedre arbeidsmiljøet i Roxar var å prate med
kollegaer i Stavanger for å prøve å starte et bedriftslag i fotball. Det var lite interesse for det
og det ble ikke noe mer av det. Et forsøk fra ledelsen for å gjøre noe med arbeidsmiljøet i
Roxar var å sette i gang en “team building” ved å spille bowling. Dette var et bedre forsøk på
å forbedre arbeidsmiljøet. Et annet forsøk på å forbedre arbeidsmiljøet i Roxar fra
arbeidsgiver var å holde kurs i presentasjonsteknikk på hotell i Os. Etter et halvt år som
geoscientist i Roxar ble jeg kaldt inn til møte med lederen. Han sa opp kontrakten min med
Roxar og pekte på vage eksempler som for eksempel kommunikasjonssvikt med kollegaer
som jeg ikke hadde merket til og ingen hadde sagt noe til meg av kollegaene. Ikke hadde jeg
hatt noen samtaler med ledelsen om det heller. Min leder pekte på noen få grunner til
oppsigelsen som jeg ikke husker, men erindrer at de ikke var så alvorlige. I etterkant så jeg
at direktøren i Roxar ble oppsagt og det ble ansatt en ny direktør fra Skottland. En stor del
av de ansatte i Roxar ble i etterkant oppsagt. I senere tider ble Roxar solgt til Emerson.
Dette tyder på at økonomien i selskapet var dårlig og ikke arbeidsmiljøet. På den tiden var
AP i regjering og skattenivået var høgt og det hjelper ikke på økonomien. I 2001 så var det
en alvorlig hendelse i World trade center som fikk ringvirkninger i økonomien i hele verden.
Jeg velger å hevde at oppsigelsene var ugyldige da de var basert på arbeidsmiljøet.
Hvordan ville det sett dersom de ansatte saksøkte selskapet for ugyldige oppsigelser? Ville
vi fått medhold? I min neste jobb i Reslab var det et mye alvorligere eksempel på dårlig
arbeidsmiljø. Jeg ble bedt om å jobbe overtid med løsemidler som blant annet toluen midt på
sommeren da det var veldig varmt. Jeg husker at jeg ble desillusjonert av kjemikaliene.
Store norske leksikon sier følgende om toluen: Toluen er en fargeløs væske som
hovedsakelig forekommer i lett tjæreolje, et destillasjonsprodukt av grov steinkulltjære.
Kjemisk formel er C6H5CH3. Stoffet brukes i industrien som råmateriale i produksjon av
fargestoffer, eksplosiver og søtstoffet sakkarin. Toluen tilhører gruppen organiske
løsemidler. Toluen er giftig ved innånding av dampene og ved hudkontakt. Giftigheten er
betinget i at toluendamp tas lett opp gjennom lungene og at flytende toluen tas opp gjennom
huden. Fra opptaksorganet fordeler toluen seg lett via blodbanen, og i leveren metaboliseres
ca. 2/3 av det som er tatt opp til hippursyre, som skilles relativt fort ut gjennom urinen.
Toluen i luft som pustes inn fører raskt til hodepine når konsentrasjonen er 1000 ppm, og
etter lengre eksponering på dette nivået, får den berørte svimmelhet og kvalme. Toluen
virker også slimhinneirriterende. Symptomene etter slike lette forgiftninger forsvinner

2. vanligvis etter 24 timer. Langvarig eksponering kan føre til kronisk toluenbetinget
encefalopati, som ofte kalles løsemiddelsyndrom. Akutt, sterk eksponering kan føre til akutt
leverskade og nyreskade. Hva kunne vært gjort for å hindre denne situasjonen? Jeg kunne
gått hjem uten å ha jobbet overtid med løsemidler på en varm sommerdag. Det hadde
hindret at jeg ble desillusjonert av løsemidlene. Arbeidsgiver kunne på sin side unngått å be
meg om å jobbe med disse kjemikaliene på overtid. Et annet eksempel på dårlig
arbeidsmiljø i Reslab var at jeg en annen dag ble bedt om å jobbe med kvikksølv på en varm
sommerdag. Arbeidet jeg gjorde var en kvikksølvinjeksjon i kjerneplugger for å analysere
permeabiliteten. Kvikksølvet fløt i små perler over alt i arbeidsrommet jeg jobbet i. I etterkant
av jobben fikk jeg tatt en analyse av kvikksølv i blodet hos Forusakutten. Denne prøven viste
at nivået var høyere enn normalt. En sendere analyse ble analysert og kvikksølvet var ute av
blodet. På den tiden hørte jeg om senskader av kvikksølv som sa at metallet var
helseskadelig. Forbundet Tenner og helse sier følgende om symptomer på
kvikksølvforgiftning:
Karakteristisk for kvikksølvforgiftning er mangfoldet av symptomer. Dette kan være tilfelle
også ved andre forgiftninger og ved kjemisk overfølsomhet, og man bør være oppmerksom
på hva man utsettes for fra omgivelsene, spesielt fra andre metaller som bly, kadmium,
kobber, jern og aluminium, løsemidler m.m. Har man imidlertid en munn som et full av
amalgam, kanskje gull sammen med amalgam, rotfylle tenner med messingskruer +
amalgam, og en sykdomshistorie som kan relateres til tannlegebesøk, er sannsynligheten
stor for at problemene skyldes kvikksølv.
Personer som er syke av amalgam har vanligvis ikke alle de nevnte symptomene samtidig.
Ulike symptomer pleier å dominere til ulike tider. Sykdommen veksler dessuten i
alvorlighetsgrad. Iblant kan man til og med ha kortere perioder hvor man kjenner seg nesten
frisk.
Symptomlisten som presenteres her er basert på bivirkningsrapportering fra
amalgampasienter fra hele verden. Symptomene er godt beskrevet i den medisinske
litteraturen om kvikksølvets virkninger, og gjelder uansett om kvikksølvet stammer fra miljøet
i et industrilokale, fra fisk og annen mat man spiser, fra luftforurensning eller fra
amalgamfyllinger i tennene.
Symptomliste:
Somatiske
* Lett blødende tannkjøtt (gingivitis).
* Løsnede tenner (paradontose). .
* Blister og sår på munnen.
* Herpes på lepper og kjønnsorganer.
* Sopp i slimhinner (candida).
* Sår og hudeksemer (psoriasis).
* Metallsmak i munnen.
* Økt spyttmengde.
* Kronisk snue..
* Kjevehule- og bihulebetennelse

3. * Irritert hals og slimhinner
* Trykk i magen – oppblåst i magen. Dette er noe jeg har slitt med i mange år. Før jeg jobbet
for Reslab. Kan dette komme av amalgam i tennene?
* Uvel og utilpass av sult
* Appetittløshet
* Diaré og forstoppelse
* Uregelmessig hjerterytme. Sist gang jeg var hos legen, sa hun at jeg hadde uregelmessig
hjerterytme og ville undersøke det nærmere, men jeg sa det ikke var nødvendig.
* Smerter i hjerteregionen
* For høyt eller evt. for lavt blodtrykk. Da jeg var hos legen for å måle blodtrykket for å få
“offshore” helseattest måtte blodtrykket måles flere ganger for å få godkjent test.
* Lav kroppstemperatur
* Kretsløpsforstyrrelser, spesielt i hender og føtter
* Trette muskler
* Leddsmerter. Jeg har noen leddsmerter i hæl, håndledd og fingre.
* Hyppige urinveisinfeksjoner
* Litt kvikksølvutskillelse i urinen
* Belastet immunforsvar
* Allergi for mange matvarer
* Allergi for tannrestaureringsmaterialer
* Blir ofte syk – har ingen motstandskraft
* Mineral ubalanse
Neurologiske:
* Smerter, f.eks. i ansikt, nakke, rygg og ben
* Muskelsitringer
* Kramper
* Lammelser
* Hodepine
* Svimmelhet
* Øynene løper i vann
* Synsforstyrrelser – nærsynt, tåkesyn, tunnelsyn
* Hørselsforstyrrelser – susing og klapring (tinnitus). Tinnitus har jeg hatt i over ti år. Tinnitus
fikk jeg første gang i marinen da jeg skjøt med rødfis i en stein og fikk rekyl i øret under en
øvelse. Senere samme dag skjøt noen inne i et trehus med rødfis. Jeg fikk tinnitus i seks

4. måneder. Etter det forsvant tinnitusen. For 11 år siden jobbet jeg i StatoilHydro hvor det gikk
en alarm innendørs under øvelse. Ekskona mi var høgrøstet på samme tid og jeg har
deretter hatt tinnitus. I år har jeg vært hos sykehuset og fått høreapparat som har redusert
dette problemet med tinnitus delvis så lenge jeg bruker høreapparatet.
* Spenninger i ansikts- og tyggemuskulaturen
* Isjiaslignende smerter
Psykiske:
* Tretthet i alle grader – til ekstrem tretthet
* Nedsatt intellekt
* Manglende konsentrasjonsevne. Noen ganger har jeg manglende konsentrasjonevne, men
tror det henger sammen med tinnitusen.
* Blir lett irritabel. Samme her, jeg kan lett bli irritabel og tror det hører sammen med
tinnitusen.
* Dårlig korttidshukommelse. Noen ganger har jeg kort korttidshukommelse og tror det
henger sammen med tinnitusen.
* Indre “ulyst” – orker ingen ting
* Trykk i hodet
* Vanskelig for å tåle kritikk
* Vanskelig for å se sammenhenger
* Meget tungt for å prøve noe nytt i arbeidet
* Rastløshet. Jeg kan være noe rastløs.
* Inaktivitet. Jeg kan til tide være inaktiv. Dette fører til at jeg legger på meg.
* Depresjon
* Angst
* Lav stresstoleranse
* Menneskeskyhet
* Søvnløshet. Jeg har mange ganger, særlig om vinteren, hatt problemer med søvnløshet.
Dette kan være mangel på melantonin. Noen ganger får jeg utskrevet sovemiddel for å sove
bedre.
Et spesielt problem for mange amalgamskadde er at de blir merkbart følsomme for
elektromagnetiske felt. Visse tungmetaller, blant annet kvikksølv, har vist seg å øke effekten
av ulike typer stråling. I en tid da vi til daglig omgis av stråling fra mobiltelefoner,
datamaskiner og en rekke andre innretninger kan dette innebære store helsemessige
utfordringer for den som berøres.
Kan noen av helseproblemene jeg jeg har skyldes amalgam i tennene? Da jeg fikk kvikksølv
i blodet forsvant det raskt.

5. Kunne noe vært gjort anderledels? Rommet jeg jobbet kunne vært rengjort for kvikksjølv for
å redusere opptaket i blodet. Jeg kunne og ha sagt nei til denne typen jobb da det var tydelig
at det var et miljøfarlig rom å jobbe i. Ledelsen kunne kjøpt nytt maskin og rengjort for
kvikksølv i arbeidsrommet. Jeg vil påstå at Reslab har brutt Arbeidsmiljøloven ved å la
arbeidere jobbe i helsefarlig område. De kunne latt være å be meg å jobbe med kvikksølv.
Særlig da temperaturen ute var høy.
På grunn av min desillusjon med arbeid med løsemidler ble jeg oppsagt av Reslab. Jeg er
glad at jeg ikke fortsatte i denne jobben. Reslab ble ble i etterkant solgt til Weatherford.
Etter noen måneder fikk jeg jobb i Geoservices. I Geoservices jobbet jeg som mudlogger
geolog og var mye inne i “shaker-rommet” for å hente sedimentprøver. Dette området var
støyfullt og en gang var det en HMS-person på en rigg som målte decibel. Jeg har litt
nedsatt hørsel, særlig på det høyre øret. Vi brukte hørselvern i støyfulle områder, men jeg
lurer på om det er godt nok og kan være en årsak til nedsatt hørsel. Det som kan gjøres er å
bruke BAT-prinsippet (Best Available Technology) og erstatte tradisjonelle “shakere” med
Mudcubes technologi som bruker undertrykk for å rengjøre kaksen. Dersom alle “shakere”
skulle skiftes ut med Mudcubes teknologi hadde det rast blitt dyrt og på grunn av høge
skatter og lave inntekter på grunn av sviktene oljepris blir det neppe prioritert.
Oljebasert boreslam inneholder kalium som er svært basisk. Dette etser huden dersom man
får det der. Vi måtte bruke værnehansker og barriærekrem for å forhindre dette. Selv om jeg
var flink til å bruke værnehansker og barriærekrem klarte jeg noen ganger å søle oljebasert
boreslam på hendene mine. Hendene mine ble da rosa og jeg burde tenkt mer på å ta god
tid på å gjøre jobben trygg nok slik at jeg unngikk å søle på meg. Et senere tidspunkt i
Ghana da jeg jobbet offshore der som KHMS-ingeniør for Ocean rig opplevde jeg at en
boredekksarbeider jobbet med korte værnehansker og ikke lange som vi brukte i Norge. Han
brukte ikke heller barriærekrem. Vi boret med oljebasert boreslam og han jobbet på en
helseskadelig måte. Jeg gikk til boden og hentet barriærekrem og lange hansker til ham.
Han ville ikke ha det og la det i et skap. Han kjeftet på meg også. Det kunne forårsaket en
arbeidskonflikt å prøve å hjelpe en arbeider til å forbedre sin holdning til HMS. Jeg skrev en
uønsket hendelse rapport på det slik at det ble registrert i systemet for oppfølging. Kunne jeg
gjort det på andre måter? Jeg kunne prøvd å fortelle boredekksarbeideren at han jobbet på
en helseskadelig måte, men jeg tror ikke det ville hjulpet fordi mange mennesker skal man
ikke si at de gjør noen galt fordi de blir fornærmet fordi de tror de vet så mye bedre selv. Ikke
hjalp det heller å vise ham hvordan det burde gjøres.
En annen uønsket hendelse jeg husker fra Geoservices er at det manglet radio (Walkie
talkie). Da jeg skulle sette på dybdemålerlinjen gikk jeg på boredekk uten radio og sa til
boreren at jeg ikke hadde radio og at vi måtte kommunisere med håndbevegelse. Jeg gikk
opp på avsatsen for å feste dybdemålerlinjen. Der så jeg at borestrengen stod for lavt til at
jeg kunne sette på dybdelinjen. Jeg signaliserte at boreren skulle heve borestrengen. Han
kjørte borestrengen til toppen på grunn av han ikke forstod mitt signal. Dette kunne blitt en
farlig situasjon på grunn av misforståelse. Hadde jeg holdt hånda nær borestrengen kunne
jeg fått hånda i klem. Etter hvert fikk jeg signalisert slik at boreren senket borestrengen slik
at jeg kunne sette på dybdelinja. Etterpå skrev jeg en uønsket hendelse rapport for å hindre
mangel på radio ved framtidig hendelse. Hva kunne blitt gjort bedre? Vi kunne brukt en liste
over utstyr som skal være på arbeidsplassen slik at vi kunne fått tak i radio før vi trengte å
bruke den.
En annen gang skulle jeg til en offshoreplattform som heter Ocean Vanguard. Dagen før
utreise gikk jeg på museum. Der så jeg at plattformen jeg skulle på hadde skiftet navn fra
West Vanguard og den hadde vært med i “blow out” tidligere. “Blow out” er den alvorligste

6. HMS-hendelsen som kan oppstå på en plattform. Det er gass som eksploderer og
plattformen brenner. Jeg tenkte da hva slags plattform er det de sender meg til nå? Da jeg
kom til plattformen så at den var gammel og skitten over alt. Mange av arbeiderene hadde
dårlig hygiene. Det blåste med sterk orkan styrke på plattformen. Det kunne ført til mange
farlige situasjoner. Da jeg ikke holdt meg i rekkverket blåste jeg bakover og vi måtte holde
oss innendørs. Bølgehøgden var på 9 meter og i “moonpool” kunne man se på borestrengen
hvor mye plattformen beveget seg vertikalt. Vi boret over reservoaret. Dette kunne vi se fordi
gassmålingene var høye. Vi skiftet fra boreslam til sjøvann for å hygge av borestrengen fra
BOP (Blow Out Preventer). Da kom “kicket”. Det kunne vi se på grunn av markant økning i
aktiv tank. Jeg ringte til boredekk og noen sekunder senere stod plattformen 10 grader og
utstyr bevegte seg rundt på plattformen. Det som stod i nyhetene var at ankeret røk. Jeg er
sikker på at ankeret ble kuttet for å unngå at plattformen druknet på grunn av mye gass og
lavere tetthet i sjøvannet under plattformen. I tillegg til det så ville man unngå
gasseksplosjon (Blow out). Det var midt på vinteren og dersom vi hadde mistet ballastvannet
så hadde plattformen kantret og vi hadde fryst i hjel og druknet. Vi ble senere evakuert til
Heidrun da vinnstyrken avtok litt. Det var fremdeles orkan da vi ble evakuert med
helikopteret. Plattformen måtte til land for å repareres. Dette kostet store summer. Hva
kunne blitt gjort anderledels for å forhindre en slik ekstrem uønsket hendelse? Vi kunne
stoppet å bore før vi kom ned til reservoaret da det var orkan. Da hadde vi ikke fått
brønnsparket som fikk store økonomiske konsekvenser og ingen skader på mennesker selv
om potensialet var veldig stort. Boreselskapet ENI tapte store summer istedenfor å tape små
summer ved å vente på været. Boreselskapet tok unødvendig stor HMS-risk ved å fortsette
å bore og tapte på det. Det er tydelig at hovedansvarlige for brønnoperasjonen ikke hadde
god nok kunnskap om sikker boring i ekstremvær. Det er viktig med riktig kunnskap for
personellet og at alle som jobber på plattformer har riktig utdannelse innen sikkerhet.
Senere ønsket jeg å skifte jobb. Jeg fikk jobb i IOR Chemco. Da jeg var glad for den gode
nyheten fortalte jeg dette til andre som jobbet på plattform og trodde jeg skulle få
gratulasjoner. Derimot fikk jeg høre at jeg visste hva jeg hadde, men kunne ikke vite hva jeg
gikk til. Jeg visste jo at jeg gikk til en mer interessant jobb, men fikk lavere lønn. Siste tur jeg
hadde for Geoservices var på Ula plattformen til BP. Det hadde vært kranoperasjoner og det
var satt opp sperringer. Disse ble glemt å ta bort eller ansvarlige valgte å ikke ta dem bort da
kranoperasjonene var slutt. Dette var irriterende og provoserende da man ikke har lov å
passere sperringer selv om kranoperasjoner var slutt. Det gjorde det vanskelig å bevege seg
ut arbeidsområdet, for eksempel om man ønsket å gå på toalettet eller et annet sted. Slike
dårlige holdninger gjør arbeidsmiljøet dårligere når det blir gjentatt. På grunn av stress og
støy når jeg skulle sove fikk jeg søvnproblemer. Jeg våknet blant annet opp av at han som
solgte i kiosken slamret med døra. Jeg gikk og klaget til ham og sa at jeg ikke fikk sove og
spurte ham om han kunne ta det med ro og lukke døra forsiktig. Tror ikke at han brydde seg
om det fordi det var flere ganger at døra ble slamret igjen. Jeg tror at det ble produsert
melkesyre i kroppen min og sannsynligvis mangel på melatonin som man får mindre av om
vinteren når det er mindre sollys som og gjorde det vanskelig å sove. Etter fire netter uten
søvn, som er ikke bra for helsa og det øker risiko å jobbe når en er søvnig, går jeg til legen
og spørre om jeg kan få sovemedisin for å kunne sove skikkelig om natta. Jeg hadde
forventet forståelse, men det fikk jeg ikke. De ga meg valium og sendte meg hjem med
helikopter. Hva som ventet meg på land kan jeg, men ønsker jeg ikke å beskrive. Det har
med personvernet å gjøre at jeg ikke vil beskrive det. Det jeg kan si er at det er store
problemer med helsevernet i dette landet. Hva kunne blitt gjort bedre? Det burde blitt kallet
inn til HMS-møte hvor det ble diskutert arbeidsmiljøet og støyforhold når folk skal sove. Det
burde også fokuseres på å ta bort sperringer når kranoperasjoner var slutt. Arbeidsmiljøet på
plattformer og andre steder er viktig å forbedre fordi det skal eskalere til mer alvorlige

7. hendelser. I avisa leste jeg senere at plattformsjefen på Ula drepte familien sin. Da stilte jeg
spørsmålet om det var arbeidsmiljøet på Ula som var årsaken til at han ble psykotisk. Ved
en senere anledning var vi hos en politi som kjente til denne saken. Årsaken var at han
hadde bygget hus og slet med økonomien. Jeg mener at slike saker bør etterforskes bedre
fordi det er nøtt å ha flere underliggende årsaker.
I IOR Chemco var det bare en hendelse det er verd å ta med seg. Min kollega sa til meg at
“clay” (skifer) og “shale” var det samme. Jeg har jobbet med sedimentologi og svarte at de to
bergartene ikke er det samme. Dette var en forklaring og ikke krangling som sjefen hadde
sagt da jeg brukte ham som referanse for å søke jobb. Det var helt unødvendig av ham å
stille meg i et lys som kranglefant da jeg bare forklarte at to forskjellige bergarter ikke var det
samme. Hva kan gjøres bedre? Det kan være lurt å ikke svare når noen kommer med en
påstand som de ikke har erfaring for å hevde. Dette er fordi det er så mange som påstår at
de har kunnskaper når de ikke har det. Mer undervisning kan være svaret. Jeg kunne også
tatt en telefon til den tidligere sjefen min for å prate om forholdet og å sikre at det ikke
skjedde igjen. Kommunikasjon kan løse mange unødvendige forhold. Nå er det for sent å ta
opp temaet da han døde av kreft. Han har tidligere jobbet i Statoil. Benzen er et kjemikalie
blant andre som er kreftfremkallende. Mer undervisning om kreftfremkallende kjemikalier og
bedre bruk av verneutstyr kan forbedre helsa til mennesker som jobber i bransjen.
Jeg fikk deretter jobb i Talisman som produksjonsingeniør på feltet Varg. En episode med
kjemikeren som jeg diskuterte produktene til IOR Chemco med. Han var sikkert god i kjemi,
men han kom med en uriktig kommentar og jeg svarte ham. Jeg husker ikke hva som ble
sagt, men sjefen min kjeftet på meg og sa at jeg ikke trengte å svare ham. Jeg skjønte da at
vi ikke har ytringsfrihet i bransjen. Senere sa en annen sjef at produktene til IOR Chemco
bare var “lurium”. Dette synes jeg var direkte provoserende, men jeg hadde lært og holdt
kjeft for å unngå arbeidskonflikt. Hva kunne blitt gjort bedre i slike tilfeller? Det burde vært
kalt inn til HMS-møte hvor det ble fokusert på at det bør være lov å diskutere og ha lov til å si
sin mening uten at folk gikk bak ryggen til andre og sladre til sjefen. Dette temaet er viktig å
gjøre noe med for å unngå arbeidskonflikt på arbeidsplasser. Et godt arbeidsmiljø er viktig
for alle bedrifter. Jeg jobbet på land i Talisman, med sporadiske turer til produksjonsskipet
Petrojarl A og Varg A platformen. Da jeg besøkte Varg A en gang fikk jeg med en gang en
frekk kommentar som jeg ikke svarte på. Jeg hadde lært av erfaring at det var lurt. Jeg
hadde eget kontor på Varg A, men jeg ønsket å prate med de som jobbet med
prosessanlegget og jeg satte meg sammen med dem for å få et godt arbeidsmiljø. Jeg
tenkte at det kunne være en god ide å snakke sammen. Da jeg kom på land fikk jeg kjeft
igjen av sjefen min. Prosessoperatørene hadde sagt at jeg var frekk og satt meg på deres
plass. Jeg sa til sjefen at det var ikke slikt ment og jeg ønsket bare å bli en av gutta. Noen
ganger er det utrolig hvor små hendelser kan eskalere og bli større problemer. Da vi skulle
installere gassløftventiler på Varg A fikk vi kommentaren fra prosessoperatørene at denne
plattformen ikke var designet for gassløft. Det var første gang jeg oppdaget
holdningsproblemer til de som jobbet i Petrojarl. Ved flere anledninger var det noen som ved
flere anledninger ikke fulgte opp de operasjonene som jeg hadde kommet med. Det må
fokuseres på at det ikke var alle som ikke gjorde som de skulle, bare noen få. Dette er
mangel på respekt fra disse og det burde bli bedre kommunikasjon. Det ble senere bestemt
at jeg skulle holde flere kurs for prosessoperatørene på land som en “team building” for å
forbedre arbeidsmiljøet som ikke var noe særlig bra. Jeg fikk og ansvaret for å holde “team
building” med bowling for kollegaer i Talisman. Da vi bowlet var det en av kollegaene som sa
at han ville lære meg å bowle da jeg ikke fikk mange poeng. Jeg sa det ikke var nødvendig.
Ikke har jeg noen ønske om å bli god å bowle da det bare er gøy uansett resultat. Jeg er
ikke den typen som må være best i absolutt alt. En gang til da jeg snakket med sjefen sa
han at jeg hadde svart frekt da jeg ble spurt om kurs i bowling. Jeg sa at jeg overhodet ikke

8. hadde vært frekk. Det er ikke viktig å være god i alt. Jeg sitter her når jeg skriver dette at det
er helt utrolig hvordan små bagateller kan ende opp som arbeidsmiljøproblemer. Kunne det
blitt gjort på en bedre måte? Jeg kunne takket ja til undervisning i bowling og late som om
jeg trengte det for å bli bedre på området bare for å unngå en konflikt. På den andre siden
trenge ikke kollegaen min spørre om jeg ville lære å bowle. Det er jo ikke noe viktig å være
god i det. Noen ganger kan for mye “team building” føre til nye konflikter på grunn av
bagateller og forskjellige holdninger til perfeksjon. Ikke alle trenger å være perfeksjonister i
alle områder, men andre må være perfeksjonister i alt de forholder seg til og ønsker at andre
også skal være det. Folk er forskjellige og det må respekteres. Kommunikasjon kan løse
slike problemer. Vi tok en personlighetstest i Talisman. Dette var for å forstå personligheten
til arbeiderene. Jeg husker at jeg hadde tilsvarende personlighet som sjefen og en annen
leder. Jeg var 51/49 prosent innadvent og utadvent. Nesten like mye av begge deler. På
grunn av finanskrisen sparket Talisman 21 prosent av de som jobbet der og selskapet ble
senere solgt til Repsol.
Jeg fikk ny jobb som produksjonsingeniørkonsulent i OTG. Jeg var med i et Hazid/ Hazop-
møte for Snorrefeltet. Hazid betyr “hazard identification” som man fokuserer på å identifisere
potensielle situasjoner med høy risk for å kunne gjøre noe med det for å redusere denne
risken. Det store norske leksikon beskriver Hazid på følgende måte: HAZID er en
systematisk metode for å vurdere og identifisere risiko ved et system eller en aktivitet. Ordet
er et akronym for HAZard IDentification. Metoden brukes før aktiviteten iverksettes, for å
hindre og redusere uønskede virkninger på personell, skade eller tap av eiendom, utslipp
som svekker miljøet eller å bli pålagt et erstatningsansvar.
HAZID har mye til felles med HAZOP, men skiller seg fra HAZOP ved at HAZID oftest
brukes for å identifisere risikofaktorer i forbindelse med operasjoner, mens HAZOP
konsentrerer seg om risikofaktorer i prosessdesign.
Undersøkelsen gjennomføres som et teamarbeid i møter der deltakerne samlet sett dekker
de kvalifikasjoner som er relevante. Møtene har en fast organisering under ledelse av en
utpekt HAZID-leder. For eksempel kan man i et møte ta for seg et nærmere spesifisert tema
der en av deltakerne beskriver deler av operasjonen. Deretter analyseres operasjonen med
hensyn til mulige farer ut fra en ledeordliste. Antall ledeord kan variere fra gang til gang, og
ledeordene skal være tilpasset det temaet som møtet tar for seg. Ledeordene kan være av
typen fallende last, svingende last, vindforhold med videre. Etter møtet skrives det en
rapport der temaet, og de farene som er identifisert, blir beskrevet.
Prinsippene for bruk av HAZID regnes for å være forholdsvis enkle og neppe egnet til å
avdekke alle risikoforhold. Metoden er likevel mye brukt, og resultatene har i mange tilfelle
vært svært nyttige.
Jeg ble etter hvert utleid til StatoilHydro i Bergen som produksjonsingeniørkonsulent på
Granefeltet. Det var da jeg fikk tinnitus som tidligere beskrevet. Alle brannalarmøvelser bør
varsles slik at man kan gå ut for å unngå støy og hørselskader som tinnitus. Nå har jeg fått
høreapparat av NAV for å redusere tinnitus slik at jeg kan konsentrere meg nok til å kunne
skrive denne eksamensavhandlingen. Igjen BAT prinsippet å bruke teknologi for å forbedre
helse. SAP lagret ikke dataene som jeg jobbet med. I Roxar jobbet meg med feil i
programvare og rapportering av dette. Selv om jeg gjentok arbeidet i SAP ville ikke dataene
lagres og jeg rapporterte dette til min leder. Hun la hånda på min på musa for å vise meg
hvordan det skulle gjøres. Dette synes jeg var ubehagelig det føltes undertrykkende for meg
på måten hun gjorde det på. Det minner også om “metoo” hvor kvinner blir befølt av menn
som var veldig i fokus for noen år siden. Hva kunne blitt gjort bedre i StatoilHydro? BAT
prinsippet kunne igjen blitt brukt av programvare. SAP er ikke stabilt og burde vært skiftet ut

9. med annen teknologi slik at man unngikk slike problemer. Igjen så reduserer StatoilHydro
bemanningen ved å sparke konsulenter.
Jeg startet mitt eget enkeltmannsforetak og leide meg ut som freelancer. Jeg fikk jobbe som
ringevikar i Stavanger offshore tekniske fagskole hvor jeg underviste i petroleumsfag,
økonomi og HMS for oljebransjen. Jeg ble ringt for å holde et foredrag i offshore HMS for
Trans European centre. Før jeg holdt presentasjonen intervjuet jeg Gunnar Berge i offshore
HMS. Jeg fokuserte på risk definisjon og spurte spørsmåla; Hva kan gå galt? Hva kan gjøres
for å forbedre holdninger? Hvordan kan vi redusere virkningen av hendelser? Er det mulig å
redusere antall hendelser? Jeg fokuserte på å diskutere mulige løsninger ved å
sammenbinde HMS, økonomi og samarbeid. Risk evaluering ble belyst: Kartlegging av HMS
og risk. Det må lages en statistikk av hendelser. Det er viktig med rangering av risk og
uønskede hendelser. Vi må danne risikoreduserende tiltak. Vi kan bruke risk ledelseshjulet:
Vurdere, evaluere, lede og måle. Jeg fokuserte på risk definisjonen som er: Risk=
sannsynlighet*konsekvens. Det ble fokusert på bariærer og hvordan redusere potensielle
risker. “Swiss-cheese” modellen ble illustrert. Dette prinsippet brukes for å sette opp en
rekke barrierer for å unngå unngå uønskede hendelser. Det ble fokusert på “TOOP”-
prinsippet. Dette er å fokusere å forbedre områder innen: Teknisk, operasjonell,
organisatorisk og personlig. Kan man gjøre noe bedre teknisk? Erstatte gammel teknologi
med ny. Kan man endre operasjoner for å bedre sikkerhet og redusere risker. Kan man
endre holdninger og prosedyrer? Hva kan man gjøre med organisasjonen for å forbedre
arbeidsmiljøet? Man kan ha HMS møter, “team buildinger”, Hasid/Hasop-møter og innføre
personlighetstester for å optimalisere arbeidsmiljø og forbedre kunnskalper. Hva kan man
gjøre personlig for å forbedre arbeidsmiljø. Kommunikasjonen mellom kollegaer kan gjøre
mye for å forbedre arbeidsmiljøet. Man kan fokusere på modellering: For eksempel MTO
strukturmodellen. Store norske leksikon beskriver MTO slik: Menneske, teknologi og
organisasjon (MTO) (engelsk human engineering) er et fagfelt under organisasjonspsykologi
og arbeidspsykologi der man ser på samspillet mellom menneske, teknologi og
organisasjon. Det handler om hvordan man kan utforme systemer med utgangspunkt i
menneskets evner, ferdigheter, vaner og behov. Målet er at arbeidsforholdene skal bli så
sikre, helsemessig forsvarlige og effektive som mulig.
Et sentralt aspekt ved fagfeltet er tilrettelegging av arbeidsmetoder, arbeidsplasser, teknologi
og utstyr i samsvar med kognitiv psykologi og ergonomi. Videre er det vesentlig å forstå
hvordan større organisatoriske systemer knyttet til for eksempel opplæring og
organisasjonssosialisering, risikohåndtering og sikkerhetskultur er en del av dette samspillet.
MTO-strukturmodellen beskriver overlapping mellom barriereanalyse, avviksanalyse og
fakta-analyse om sentrale forutsetninger eller overlapping mellom brudd på barrierer innen:
menneske, teknologi og organisasjon og situasjonsfaktorer om menneske, teknologi og
organisasjon og fakta om menneske, teknologi og organisasjon.
Presentasjonen fokuserte på prinsippet om risk reduksjon: ALARP-prinsippet “As low as
reasonable practical” (Så lavt som praktisk mulig). Det betyr å redusere risk så lavt som
mulig slik at det er økonomisk forsvarlig. Det betyr at man skal ikke skal bruke for mye
penger for å redusere risk helt nederst i det grønne sjiktet, men til det er økonomisk
forsvarlig og at risk er redusert til et forsvarlig nivå. BAT-prinsippet ble også fokusert på dette
betyr som sagt å bruke beste tilgjengelige teknologi for å redusere risk.
Det ble og fokusert på forsiktighetsprinsippet og substitusjonsprinsippet som betyr å bytte ut
en teknologi eller annet produkt for å redusere risk. Min analyse viser og at selskaper bruker
substitusjonsprinsippet for å bytte ut enkelte eller flere av de ansatte. Kan det være for å
redusere utgifter til arbeidsgiveravgiften? Dette burde blitt undersøkt videre om hvorfor

10. bedrifter velger å skifte ut ansatte og loven burde blitt forandret slik at det ikke skal være så
lett for bedrifter å skifte ut ansatte etter prøveperioden.
Presentasjonen fortsatte med prosedyre for risk evaluering: Kartlegging av HMS-aspekter og
assosierte riskområder. Denne avhandlingen skriver jeg om kartlegging av arbeidsmiljøet i
de forskjellige bedriftene jeg har jobbet i og assosierte riskområder. Rangering av uønskede
hendelser i løpet av risk. Man må rangere risker i fra høyt til lavt potensial. Det vil si fra høy
til lav sannsynlighet og fra høy til lav konsekvens. Det ble og fokusert på utforming av
riskreduserende tiltak. Det vil si at tar tak i en risk og kommuniserer for å redusere
sannsynlighet og konsekvenser eller reduserer risk. Risk reduksjonshjulet er: katastrofe-
beredskap, katastrofe-respons, katastrofe-gjennopprettning, katastrofe-skadebegrensing,
utvikling og tilpasning til klimaforandring.
Videre ble det fokusert på eksempler på HMS-analyse: Sikkerhetssjekker. Det er noe man
gjør offshore for å forbedre sikkerheten. For eksempel en kollega sjekker at utstyret er rett
brukt. Beredskapsplaner. For eksempel en prosedyre på evakuering dersom katastrofen
oppstår. Kjemiske evaluering. Man evaluerer kjemikalene en skal bruke. Sikker jobbanalyse
som betyr at man analyserer hva som kan gå galt (riskene) på en jobb som skal gjøres.
Det ble og fokusert på konsekvenser av redusert sikkerhet. Eksempler på dette kan være:
Gassutblåsning på Piper Alpha hvor 167 personer døde, “kick”, designfeil som har ført til at
Sleipner A sank, sveisefeil som førte til at Alexander Kieland kantret og 123 personer døde.
Det ble og fokusert på statistikk på antall døde på norsk sektor og registrering av disse
hendelsene.
Konklusjonen på denne presentasjonen var at sikkerhet starter med din holdning. Alle er
ansvarlige for vår sikkerhet. Løsningen var å sørge for økonomisk vekst. Internasjonalt
samarbeid fører til økonomisk vekst som fører til forbedret HMS.
Sett i sammenheng med de hendelsene jeg har beskrevet over så kan jeg se at det kan
være et problem med kommunikasjon i mange bedrifter. Det kan se ut som det er kultur i
kommunikasjonsproblemer. Når disse eskalerer over tid kan det føre til økt risk i form av
barrierebrudd på grunn av kommunikasjonsproblemer. Jeg har lest at en katastrofe tok sted
på grunn av mangel på “handover”, Det er i slike tilfeller viktig å fokusere på RCA. MainTech
beskriver RCA slik: RCA (Root Cause Analysis) Rotårsaksanalyse er et effektivt verktøy f or
å finne de underliggende årsakene til små og store problemer som kan oppstå under drift.
Analysemetoden er en systematisk måte å løse problemer på, og vil resultere i tiltak som
rettes mot det faktiske problemet, framfor å behandle symptomene. For å løse et problem
må vi forstå hvorfor de oppstår som er et gjennomgående tema i denne avhandlingen.
Som selvstendig næringsdrivende jobbet jeg for flere selskaper uten hendelser i flere av
selskapene. Et unntak er da jeg jobbet for FMC i Kongsberg så fant jeg et bilde av en
“Subsea” template på internett. Denne postet jeg på min blogg for å illustrere hva jeg jobbet
med. Et bilde sier mer enn tusen ord er det et ordtak som sier. Det likte ikke arbeidsgiver.
Jeg fikk beskjed om å fjerne bildet. Bildet er fjernet fra min blogg. Jeg forklarte bare at jeg
hadde funnet bildet på nett og visste ikke at jeg ikke hadde lov til å poste det på bloggen
min. Jeg lovet å fjerne bildet. Jeg trodde ikke det var noe særlig stort problem, men jeg har i
etterkant hørt denne historien blitt fortalt når jeg brukte sjefen som referanse da jeg søkte
jobb. Små arbeidskonflikter som dette kan gjøre det vanskelig for meg å søke nye jobber.
Et annet tilfelle jeg hadde var med Mellitha fra Libya i Malaysia. Jeg underviste dem i to kurs.
En av de som tok kurset som var muslim hadde sett et bilde av meg på facebook hvor jeg
hadde en T-skjorte med britisk flagg på. Han klaget over at det var et kristent flagg og likte
ikke det. Jeg forklarte ham at jeg ikke var kristen og at det bare var et flagg. Han ville ikke gi

11. seg og spurte meg direkte spørsmål om hun jeg var gift med på dette tidspunktet. Hans
holdning synes jeg var så forstyrrende og provoserende at jeg snakket med kunden og fikk
denne personen fjernet fra kurset for å unngå flere provokasjoner. Han holdt på å ødelegge
kurset følte jeg. Jeg hadde laget tester for de som tok kurset. De kunne ikke svare på enkle
spørsmål om hva OPEC var. Libya er et OPEC-land og de burde kunne svare på
spørsmålet. Jeg har i etterkant lurt om de var terrorister og ikke fra oljebransjen, men det var
en følelse jeg fikk. Jeg søkte på nettet om Mellitha. Der fant jeg ut at en fra England hadde
blitt drept i nærheten av deres hovedkontor og søkte senere på samme firma og da fant jeg
ut at Italienere hadde blitt kidnappet i Libya. Dessuten så sa jeg at jeg visste at NATO og
Jens Stoltenberg hadde bombet Libya, men jeg kunne ikke lastes for det da jeg ikke hadde
stemt på Stoltenberg. Jeg hadde brukt mye tid på å lage kursene og da jeg reiste til Jakarta
etter kurset snakket jeg med kunden. Kunden sa at firmaet ikke ville betale for kursene. Jeg
svarte at de ikke hadde hørt etter når jeg underviste da de ikke kunne svare på enkle
spørsmål og at en av de hadde laget problemer for meg og at det ikke var min feil. Jeg ble
forbannet og truet dem da de ikke ville betale. Her er det mye som kunne vært gjort bedre.
Jeg trengte ikke svaret da han ene begynte å spørre om bildet på facebook og stille spørmål
om hun jeg var gift med. Jeg trengte heller ikke snakket med kunden om å fjerne ham fra
kurset. På den andre siden hadde han ikke behøvd å spionere på mitt privatliv. Spionasje er
veldig ubehagelig for meg særlig når det blir tatt opp på kurs. Jeg hadde overhode ikke
trengt å snakke om bombing av Libya. Noen av de på kurset spurte om jeg ville undervise
dem om å produsere atombombe. Jeg svarte: Hvem skal dere bombe? Dette er noe vi ikke
burde snakket om overhode. Det er helt klart at kulturforskjeller (multikultur) er en årsak til
alvorlige arbeidskonflikter som kunne eskalert. Jeg kunne blitt kidnappet da de spurte om jeg
ville bli med dem og be og de spurte om jeg ville bli med dem i hindugrotten utenfor
Malaysia. De ville at jeg skulle betale for dem. Jeg snakket med kunden som ikke ville
betale. Jeg ønsket ikke å bli med dem da jeg ikke kjente dem godt nok. Det er og mot mine
prinsipper å betale for dem. Det kan være årsaken til at de ikke ville betale for meg. Her er
det og flere ting som kunne vært gjort på en annen måte. Jeg kunne blitt med dem, men jeg
kunne blitt kidnappet og jeg ønsket ikke bli med dem på min fritid. Jeg kunne betalt taxi for
dem slik at de kunne dra til grotta selv. Jeg hadde ikke så god råd og mente de måtte betale
for turer i fritiden selv. Her er det kulturforskjeller som er problemet. Ikke hadde jeg behøvd å
true kunden heller, men det er lett å være etterpåklok. Jeg innser at jeg har vært ekstremt
provosert og reagert på en uprofesjonell måte. Hele denne avhandlingen påpeker at
kulturforskjeller og kommunikasjonsproblemer er roten til arbeidsmiljøkonflikter. Jeg har vært
flere ganger vært både på land og på sjøen. Selv om jeg har opplevd “kick” på Ocean
Vanguard har jeg bevart null skader.
Mens jeg jobbet som freelancer fikk jeg jobb som KHMS-ingeniør i Ocean rig. Vi brukte
programvarene STAR, Mintra administrator og Empreda for å registrere HMS. Det første jeg
tok tak i var KPI. Creatur beskriver KPI slik: KPI er en forkortelse for det engelske uttrykket
«Key Performance Indicator». På norsk så kan vi se på KPI som «viktige nøkkeltall». Dette
er mål som f.eks. en leder har satt for sin avdeling eller bedrift. KPI brukes for å evaluere
måloppnåelse. Man deler ofte opp KPI i to kategorier – KPI på høyt nivå og KPI på lavt nivå.
Høyt nivå fokuserer på den generelle ytelsen til bedriften, mens lavt nivå fokuserer på
avdelinger, som f.eks. salg, markedsføring og «call center».
Eksempler på KPI kan f.eks. være «salgsvekst inneværende år», «antall møtebookinger
dette halvår», «gjennomsnittlig verdi av salg», osv.
Deretter ble det IADC-rapportering. IADC beskriver seg selv slik: IADC er en ideell
bransjeforening som er verdensledende innen fremdrift i borenæringen. Vi er anerkjent over

12. hele verden for våre akkrediteringsprogrammer, konferanser, advokatarbeid og
bransjenyheter.
Det neste som stod på agendaen var revisjon av årlige prosedyrer. Jeg fikk ledelsen for å
delegere arbeidet med revisjonen. Jeg måtte sende mange eposter og gå direkte til dem for
å purre dem til å gjøre endringene. Det er typisk å måtte gjenta mange ganger at de må
følge opp. Det er tidkrevende men nødvendig for å få gjort noe. Vi kan ikke stole på
mennesker at de gjør som de skal uten å purre på dem.
Jeg var teknisk kontakt med leverandør av informasjonsteknologi og administrativ
ytelsesstyring og rapporteringssystemleverandør. Vi ønsket effektivisering av rapportering av
uønskede hendelser ved å bruke programvare for ved å fotografere RUH-rapportene slik at
teksten ble fanget opp og lagt inn i systemet automatisk. Her er substitusjonsprinsippet
brukt. Istedenfor at sikkerhetsoffiserene skal bruke mye tid på manuell registrering av RUH
så ville vi erstatte prosedyren med en teknologi. Jeg brukte og BAT-prinsippet og så etter
andre løsninger av programvare for å effektivisere prosedyren. Dette var en tidkrevende jobb
og ny teknologi var ikke på plass så lenge jeg jobbet i Ocean rig.
Jeg reiste offshore til boreskipet Olympia i Ghana for å gjøre jobben som sikkerhetsoffiser.
Mye a tiden gikk til å skrive ned RUH manuelt i systemet. Dette var tidkrevende og jeg fikk
mindre tid til å gjøre andre arbeidsoppgaver. Tidligere har jeg beskrevet at jeg prøvde å
forbedre måten boredekksarbeideren jobbet på.
Arbeidsmiljøet og kommunikasjonen mellom land og offshore personell var ikke optimal så
jeg organiserte to omsorg for sikkerhetsseminarer og holdt Care Card-presentasjoner (RUH)
med offshore sikkerhetsoffiserer fra Leiv Eiriksson, Eirik Raude, Olympia, Corcovado,
Poseidon og Mykonos og KHMS-avdeling på land på Hummeren hotell i Tananger med
“team building” (Gocart racing på Stavanger carting). Målet var å forbedre kunnskaper,
kommunikasjon og dermed samarbeidet ved undervisning og ha det gøy sammen.
Jeg jobbet med et brønnkontrollprosjekt for Petroleumstilsynet. Det er å fokusere på sikre
boreoperasjoner for å forhindre “kick” og “blow-out” og andre uønskede hendelser.
Jeg jobbet som ingeniør på boreskipet Corcovado på Grønland. Jeg fokuserte på følgende
områder - Risikovurdering - Arbeidstillatelsessystem og Sikker jobb analyse -
Omsorgskortsystem - Fokus på boresikkerhet: Bittype, boreparametere, brønnkontroll /
volumkontroll, sparkforebygging, hullrengjøring, slamdata og daglig borerapport. -
Programvare: STAR, Mintra & Empreda - Omsorgsfilosofi, prosedyrer og
prosedyreeksamen. Jeg var på sikkerhetsrunde hos Geoservices som rapporterte
metallspon på “shakerene”. Dette tyder på at boringen har funnet sted på stål og ikke i
sedimentene som det skal. Jeg var på boredekk og så at det var en stor fluktuasjon på
dreiemomentet til borestrengen. Det antyder at man boret i noe veldig hardt. Sammen med
metallspon fra “shakerene” var det et tegn til en uønsket hendelse. Det jeg opplevde da jeg
var på boredekk var en veldig uønsket hendelse. En av arbeiderene på boredekk løftet en
ventil og sa han skulle skyte meg. Det ble senere et møte med ledelsen om bord og jeg
forklarte hva som hadde skjedd. Jeg tror de oppfører seg på den måten fordi de ønsket å få
vekk oppmerksomheten bort fra den alvorlige hendelsen for å dysse den ned. Senere fikk vi
rapport om at det var blitt boret på BOP (Blow out preventer). Det er en stor uønsket
hendelse og høy risk for “kick” og gassutblåsning dersom vi hadde boret i reservoaret noe
jeg tviler på at vi gjorde. Dette er et eksempel på dårlig kommunikasjon og grunn til å ha
presentasjoner og “team building” for å hindre slike situasjoner. I denne avhandlingen har
jeg vist at kommunikasjonsproblemer kan føre fra små arbeidskonflikter til fatale katastrofer.
Dette minner om sommerfugl effekten hvor Edward Lorens beskrev kaosteorien med et

13. eksempel på at en sommerfugls vingeslag i Brazil kan forårsake storm i Texas. Dette er en
lignelse på kaosteorien hvor små bifurkasjoner i initialbetingelser forårsaker divergeringer
av løsninger over tid. På folkemunne: En liten tue kan velte stort lass. Kaosteorien har sin
bakgrunn i meteorologi. Sommerfugleffekten beskriver hvorfor det er umulig med
langtidsværvarsel.
Jeg ble “head-huntet” av Finding petroleum til å holde foredrag innen offshore sikkerhet
relatert til datagrensesnitt og informasjon. I denne presentasjonen forhold jeg meg til det jeg
hadde lært i Ocean rig. Det ble fokusert på risk evaluering: Risk og kartlegging av uønskede
hendelser. Systemer på plass: Rapportering av hendelser, analyser av materiell og
undersøkelser av trender. En kan bruke Excel for å kartlegge trender i uønskede hendelser
over tid for å analysere om trenden er økende eller synkende. Dersom trenden er økende
må vi gjøre “root cause analyse” for å finne årsaker slik at vi kan gjøre planlagte endringer
for å snu denne trenden.
Igjen ble det fokusert på definisjonen av risk: Risk=sannsynlighet*konsekvens. Risk til:
personell, miljø og materiell. Risk administrasjonssirkelen: vurdere, evaluere, administrere
og måle. Hendelses pyramiden ble forklart. For hver 600 hendelser med ingen konsekvenser
har vi 30 moderate hendelser og deretter 10 moderate hendelser som fører til en større
hendelse. Det ble og forklart med en risk matrise hvordan vi skal redusere nivåer i risk.
Det ble fokusert på omsorgsfilosofien til Ocean rig; Engasjement i vårt arbeid, ansvarlighet
for jobben vår, respekt for hverandre og for miljøet og “empowerment” for våre ansatte slik at
de kan utføre sitt arbeid i henhold til deres ansvar.
Det ble fokusert på uønskede hendelser rapporter og registrering av hendelser, positive og
negative. Excel kan brukes for å registrere disse. Direkte årsaker og underliggende årsaker
var et tema. Årsak perspektiv ble forklart: Menneskelig, teknisk og organisatorisk. Excel kan
brukes til å analysere hvilke av disse årsakene det er flest av. Statistikk er et viktig verktøy å
bruke for å få gjort noe med årsakene. Årsaksanalyse ble gjort og fikk følgende resultater:
Feil arbeidsutførelse 16, defekter eller feil på utstyr, verktøy eller materiale 13, mangel på
konsentrasjon 7, utilstrekkelig kompetanse 5, kommunikasjonsfeil 4, utilstrekkelig design
eller ergonomi 3, utilstrekkelig arbeidsmiljø / omgivelser 4, utilstrekkelig arbeidstilsyn 2.
Dette er reelle tall fra Ocean rig og viser at feil utførelse er hyppigst forekommende årsak.
5 hvorfor teknikk ble forklart: Se etter underliggende årsaker og eliminere årsaken.
HMS-analyse ble forklart: Mengderisikovurdering, kvalitativ risikomatrise, sikker jobbanalyse,
kjemisk analyse og risikovurdering rapporter.
Det ble fokusert på risk reduksjon: ALARP prinsippet ble forklart (så lavt som det er praktisk
mulig), BAT (Best mulig teknologi) prinsippet ble forklart, forsiktighetsprinsipper og
substitusjonsprinsippet.
Det ble fokusert på teknologi: Følgende spørsmål ble besvart: Kan teknologi gjøre jobben
vår enklere og øke organisasjonens effektivitet i forebygging av ulykker? Spørsmålet ble
fokusert mot den teknologien vi ønsket å kjøpe i Ocean rig. Et annet spørsmål som ble stilt:
Hvilken teknologi er den beste som er tilgjengelig? Det er viktig å undersøke markedet for
den beste teknologien.
Det ble fokusert på “online” treningsportal. Det er viktig å ha et verktøy for å registrere
“online” eksamener. Vi må ha kontroll på kunnskapen til alle som skal jobbe “offshore”. På
den måten kan man øke kompetansen til bedriften.

14. Det ble fokusert på SMS (Safety Management System) struktur.
Et sikkerhetsstyringssystem (SMS) er en systematisk tilnærming til styring av sikkerhet,
inkludert nødvendige organisasjonsstrukturer, ansvar, retningslinjer og prosedyrer. Safety
Management System (SMS) - En systematisk og eksplisitt tilnærming som definerer
aktivitetene som sikkerhetsstyring utføres av en organisasjon for å oppnå akseptabel eller
tålelig sikkerhet. Målet med et sikkerhetsstyringssystem er å gi en strukturert
ledelsesmetode for å kontrollere sikkerhetsrisikoen i driften. Effektiv sikkerhetsstyring må ta
hensyn til organisasjonens spesifikke strukturer og prosesser relatert til operasjonssikkerhet.
Det er tre nivå prosedyrer: Politikk, bedriftens prosedyrer og område/ plattformspesifikke
prosedyrer. De skal lagres elektronisk og som kopier i papirformat. Programvaren Mintra kan
brukes til å lagre disse elektronisk.
Videre ble det fokusert på opplæring og kompetanse. Enkel tilgang til prosedyrer er viktig for
å kunne forstå hvordan et problem skal løses. Sikring av prosedyrekunnskap: Selskapets
tillit og individuell tillit. Et organisasjonskart ble illustrert for å vise ledelsesstruktur.
Det ble og fokusert på “Swiss cheese model”. Den sveitsiske ostemodellen av ulykkesårsak
er en modell som brukes i risikoanalyse og risikostyring, inkludert luftfartssikkerhet,
ingeniørfag, helsetjenester, beredskapstjenester, og som prinsippet bak lagdelt sikkerhet,
som brukt i datasikkerhet og forsvar i dybden. Det sammenligner menneskelige systemer
med flere skiver av sveitsisk ost, stablet side om side, der risikoen for at en trussel blir en
realitet reduseres av de forskjellige lagene og typene forsvar som er "lagvis" bak hverandre.
Derfor gir bortfall og svakheter i ett forsvar i teorien ingen risiko for å materialisere seg, siden
andre forsvar også eksisterer, for å forhindre et eneste feilpunkt.
Alle avdelinger har en rolle å spille:
Vedlikehold: Vedlikehold av utstyr og forsikring av operasjonell integritet er implementert.
SJA-lag: Hazard identifikasjon og få på plass risk ledelseplaner.
Kontrakt: Forsikring at firmaet er gitt virkemidlene til å utføre jobben trygt og effektivt.
HMS-avdeling: Veiledning og rådgivningssupport gitt til driften.
IT/ datagraffik: Systemer for å kontrollere og sikkert lagre HMS-kritisk informasjon.
HR: Kompetanse som kreves for jobb er tydelig identifisert.
Advokat: Juridiske krav til prosjekter identifisert og samlet.
Finans/ regnskap: Ressursbudsjetter effektivt sporet og administrert.
Ledergruppe: Synlig ledelse fremmer HMS-kultur og ressurser som er avsatt for effektiv
gjennomføring.
Presentasjonen ble avsluttet med å fokusere på: Dødeligste katastrofer, gassutblåsinger,
dyreste ulykker, kollaps og senkede plattformer.
For å unngå uønskede hendelser og katastrofer må alle samarbeide.
Konklusjon: Dette svaret på eksamensoppgave 6 beskriver et fritt valgt HMS-tema som er
min egen erfaring med arbeidsmiljø: Problemer og løsninger. Små problemer kan føre til
arbeidskonflikter eller katastrofer om de blir mange nok. Jeg har drøftet mulige løsninger på
konflikter og HMS-problemer. Disse er felles for alle “offshore”-virksomheter. Løsningene jeg
beskriver er tatt fra lovverket om “offshore”-HMS som er strengere enn på land. Jeg har

15. analysert med basis i selvvalgt HMS-literatur (Lovverket) og henvist til empirisk
datamateriale fra virksomheten.