2. ENGASJERENDE KOMMUNIKASJON SKAPER NY
ENERGI RUNDT ET PRODUKT ELLER EN MERKEVARE
VED Å MOTIVERE MÅLGRUPPEN TIL AKTIVITET OG
SAMTALE I EGNE OG FORTJENTE MEDIER.
5. For at målgruppen skal engasjere seg, må vi appellere
til målgruppens følelser eller fornuft
6. Det krever at vi forstår hva som driver dem. Hva som er deres
interesser, preferanser og hva som opptar dem akkurat nå.
7. For å lykkes må vi distansere oss fra vår egen virksomhet. Vi må tørre å
tenke målgruppen først. Sette oss inn i deres verden - uten oss.
Slik finner vi en innsikt som vi vet engasjerer målgruppen.
8. Resten handler om å gjøre seg selv relevant i konteksten
- på målgruppens premisser.
12. 1. Er ideen basert på en innsikt som vi vet kan få målgruppen til å juble, gråte, hisse seg opp, le, tenke og
til slutt engasjere seg?
2. Vil målgruppen ta del i kommunikasjonen, eller i det minste høre på hva vi vil si?
3. Er ideen sterk nok til å fly "av seg selv" eller må den ha betalt støtte for å ta av?
4. Vil ideen skille seg ut i så stor grad at målgruppen stopper opp i sin daglige medieskanning?
Har den x-faktoren?
5. Er ideen spiss nok til at man forstår den hvis den er beskrevet på en setning?
6. Krever ideen for mye produksjon (i forhold til budsjettet) til at den lar seg realisere?
Husk, jo smartere ideen er, desto mindre produksjon trenger man.
7. Finnes det hendelser, trender, arrangementer eller lignende i verden rundt oss som vi kan hekte oss på
for å løfte ideen til nye høyder?
8. Hvilke arenaer for engasjement skal vi møte målgruppen på?
9. Er ideen stor nok til at den kan leve på tvers av kanaler og virkemidler?
10. Vil ideen sørge for at vi når kundens forretningsmessige mål (salg, handling) og kommunikasjonsmålene
som er satt for prosjektet (kjennskap, posisjon, omdømme, holdning)?
15. Målgruppen hopper mellom ulike roller og interessesfærer
Hvor er de hva gjør de når de er der?
Hvilke arenaer egner seg best for å engasjere målgruppen (digitalt og IRL)?
Hvor kan vi skape de beste historiene i møtet mellom virksomhet og målgruppe?
Hvem kan vi involvere for å sikre størst mulig interesse fra andre (opinionsledere)?
18. Det er vanskelig å samkjøre arbeidet mellom ulike spesialistfunksjoner
i egen organisasjon og eksterne samarbeidspartnere.
19. Du må organisere arbeidet rundt utfordringene
som skal løses fremfor virkemidlene du har til rådighet.
20. Så må du få med deg resten av organisasjonen,
ledelsen, kollegaer og samarbeidspartnere…
21. Kanalkoreografi er et verktøy for å skape større bevissthet om hvilke virkemidler
som egner seg best til å løse ulike oppgaver i en moderne medievirkelighet.
24.
1. Inndeling i faser:
Hver fase har sin hovedfunksjon i kommunikasjonen.
2. Konkretisering i oppgaver:
Innenfor hver fase defineres en/flere hovedoppgaver som skal løses av den totale virkemiddelmiksen.
3. Virkemiddelvalg:
Virkemidlene beskriver hvordan vi skal løse de ulike oppgavene per kanal.
Timing og samspill mellom virkemidlene er avgjørende for å sikre optimalisert effekt.
4. Aktivitetsbeskrivelser:
Hvert virkemiddel har detaljerte aktivitetsbeskrivelser som forklarer hvordan virkemiddelet
skal brukes for å løse “sin” oppgave.
5. Ansvar og organisering:
For hvert av virkemidlene defineres det tydelige ansvarlige med deadlines - internt og hos samarbeidspartnerne.
6. Digitalt styringsdokument:
Kanalkoreografien opprettes i et digitalt styringsdokument som oppdateres fortløpende.
26. Man må organisere seg etter dag-dag-oppgaver.
Ikke etter dagens kampanjemodell.
27. • Overvåking, datagjennomgang og optimalisering.
• Endring av planverk basert på hendelser i omverden.
• Ansvarsfordeling - i dag.
• Deadlines.
• Go to work!
Agendapunkter i faste redaksjonsmøter:
29. Tips:
Bruk av FB-grupper og andre lavterskelkanaler tilfører energi
og ideer i samarbeidet mellom involverte hos kunde og byrå.