Hindrer styringssystem læring?

1. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
”Livet bak fasaden i Osloskolen”

2. Fasaden:
(strategisk kommunikasjon):
«Kartlegging og tett oppfølging av
den enkelte elev, mål- og
resultatstyring og åpenhet om
resultater har vært grunnleggende
premisser for resultatfremgangen i
Oslo.»
Oslo kommune, bystyret: Bystyremelding nr. 1/2013, Byrådets strategi for sosial mobilitet
gjennom barnehage og skole, punkt 5 Bystyrets vurdering/nye tiltak s. 12–13
Styringssystem fremmer læring
Skolesystem bygd på same
”grunnleggende premisser”:
England: Education Reform Act Thatcher (1988)
USA: No Child Left Behind Bush (2001)
Sverige: ”Europas beste skole” Carl Bildt (1991)
Andy Hargreaves & Dennis Shirley: Den fjerde vei, en inspirasjon til
endring i skolen (Gyldendal, Oslo, 2009)
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

3. Skolemarknaden
Hva har Osloskolen gjort for å oppnå så
gode resultater?
”Det går ikke an å svare kort på det, men
skulle jeg si det med ett ord, ville jeg si
ansvarliggjøring. Osloskolen har greid å
ansvarliggjøre alle ledd i styringskjeden
fra den politiske ledelsen til
klasseledelsen.”
Kristin Clemet, Er Osloskolen verdens beste? Aftenposten
11.04.2015
Kva er ”ansvarliggjøring”/accountability
i Osloskolen?
• Skoler er kunnskapsbedrift og resultat-
eining som skal produsere resultat
• Rektorar og lærarar er ansvarlege for å
nå overordna mål, betre resultat.
• Den enkelte lærar ansvarleg for å nå
karaktermåla for elevane sine.
• Sterk kopling mellom resultatoppnåing
og påskjøning eller sanksjonar, både for
skolen og rektor.
Hanushek, E. (1971): Teacher characteristics and gains in student achievement; estimation
using micro data, American Economic Review, 61, 280-288
Hanushek, E. (1992): The trade-off between child quantity and quality, Journal of Political
Economy, 100, 84-117
Hanushek, E. (1999): The Evidence on Class Size, in Mayer, S. E. and Peterson, P. E. (Eds.):
Earning and learning: How schools matter, Washington D.C., Brookings Institution, 131-168
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

4. Skolemarknaden
Kvar kjem dette frå?
”I 1971 publiserte økonomen Eric Hanushek en artikkel i American
Economic Review hvor han påviste store forskjeller i elevenes
læringsutbytte avhengig av hvilken lærer de hadde.
Hanushek (1992), påviser at elevene som hadde de dårligste
lærerne kunne ligge et helt skoleår bak sine jevnaldrende i målbart
læringsutbytte. ”
Kunnskapssenter for Utdanning, Former for lærervurdering som kan ha positiv innvirkning på
skolens kvalitet, en systematisk kunnskapsoversikt, 2014, s. 48.
• Hanushek er tilknytta den konservative/republikanske
tenketanken Hoover Institution som ligg på campus ved
Standford universitetet.
• Tenketanken har som mål ”to advance ideas of supporting
freedom and free enterprise” www.Hoover.org
• Hanushek var også sentral i Hoover Insitution sin KORET Task
Force og No Child left Behind. Den er bygget på Accountability –
Transparency – Choice.
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

5. Skolemarknaden
Ansvar for resultat .
”På norsk vil Value-Added kunne oversettes som
tilleggs- eller merverdi. Det er en betegnelse som
varehandelen bruker for å angi den ekstra verdien
(eller nytten) en selger kan tilføre et produkt før
produktet er hos kunden. I utdanningssammenheng
er Value Added den tilleggsverdi skolen – eller
læreren – bidrar med til elevens læringsutbytte i
løpet av ett år.”
Kunnskapssenter for Utdanning, Former for lærervurdering som kan ha positiv innvirkning på
skolens kvalitet, en systematisk kunnskapsoversikt, 2014, s. 48.
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

6. Assessment (vurdering) &
Accountability (ansvarleggjering)
Påstand (ad-hominum/stråmann):
-ujamn kvalitet på lærarar er problemet.
”Eric Hanushek, forsker ved Stanford
forteller oss følgende: «If you had a good
teacher five years in a row, you could
completely make up for the difference
between low-income and middle income
achievement, on average.»”
Erna Solberg, Visjoner for skolen, E24, 10.07.2011
Tre løysinger:
1. Å rekrutere lærarar med høgare
kvalitet
2. Å vidareutdanne dagens lærarar
3. Å identifisere dei dårlege lærararne
gjennom deira dårlege arbeid.
Hanushek, E. (1971): Teacher characteristics and gains in student
achievement; estimation using micro data, American Economic
Review, 61, 280-288
Behalde gode lærarar og avsløre
dårlege lærarar gir effektivitet
• Verkemiddel: rekruttering, løn og arbeidsavtaler
som identifiserer og løner lærarar basert på
deira ”effektivitet” med elevane, deira evne til å
få resultat.
• Skolen kan derfor betrast gjennom resultatløn,
ansvarleggjering, men òg ved å fjerne det som
hindrer dette; faste arbeidsforhold,
arbeidstidsavtaler, tariffavtaler, fagforening, osb.
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

7. Skolemarknaden
Myta om drømmelæraren:
• Alle barn kan lære
• Der er inga orsaking for at dei
ikkje gjer det
• Gjer dei ikkje framgang med
betre testresultat kvart år, er
det læraren sin feil, han har for
låge forventningar osb.
• Å vise til sosial bakgrunn eller
utdanningsnivå som forklaring
på elevresultat er
bortforklaringar dårlege
lærarar nyttar.
• Effektive lærarar kan forbetre
resultata til alle barn kvart år.
• Dårlege lærarar produserer ikkje
betre resultat. Dei må identifiserast
og påleggast å bruke ”det som
virkar”, (evt seiast opp).
• Effektive lærarar gjev tre gonger så
mykje læring som ein ineffektiv,
eller å ha tre effektive lærarar ”på
rad” vil forandre elevens liv (han vil
lukkast), men tre ineffektive lærarar
vil øydelegge framtida til eleven.
Diane Ravitch: Reign of Error, The Hoax of the Privatization movement and the danger to
Americas Public Schools (Vintage, New York, 2014), s. 99-100. (Mi omsetjing)
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

8. Profesjonsparadokset
Profesjon mot politikk
– Alle: satsing på lærer og skole
gjennom å styre profesjonen.
– lengre utdanning , men
mindre fri og meir styrt,
– satsing på læreren, men han
må bruke ”det som virker”
– standardisering av
undervisning og
prestasjonslønn
– Ytringsfridom, men ingen
fagleg kritikk
Påstand: ”Med en framgang på 25
PISA-poeng vil Norges BNP auke med
841 milliardar dollar i 2090”
The high cost of low educational performance, the long-run economic
impact of improving PISA outcomes, OECD 2010, Eric Hanushek mfl)
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

9. Skolemarknaden
Den norske versjonen:
”Drømmelæreren”
Alle sitat: Hva kreves av læreren for at skolen og barnehagen
skal bli god? Høyskolen
i Nesna, 9.april 2013 Elisabeth Aspaker, Høyres
utdanningspolitiske talskvinne
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
• 3 sitater om lærerens betydning:
• En undersøkelse utført av McKinsey viser at elever med gode lærere utvikler
seg tre ganger så raskt faglig som elever med dårlige lærere.
• En undersøkelse gjennomført i Tennessee viser at når relativt like utrustede
åtteåringer blir gitt ulike lærere – den ene får en dyktig lærer og den andre en
dårlig lærer – vil elevenes faglige prestasjon skille mer enn 50 prosentpoeng
tre år etter.
• Having good teachers a number of years in a row can offset the disadvantages
that some kids have from being less prepared coming to school and from their
families not having given them the same start. (Erik Hanushek, Stanford)
• John Hattie: den gode læreren er viktigst!
Betydningen av den gode læreren Høyres visjoner for skolen i 2030
• 1) Lærere rekrutteres blant de 25 % beste elevene fra videregående
skole.
• 2) Læreryrket er blant de mest populære fremtidsønsker for 15-åringer.
• 3) Lærere kan gjøre karriere i klasserommet og bli spesialister med økt
ansvar og lønn.
• 4) Læreryrket har høy status i det norske samfunnet.
• 5) Elever er ikke lenger avhengig av flaks for å få god undervisning.

10. «Drømmelæreren»
Alle lærarar må bli ”effektive”
Skal undervisningen i Norge bli bedre
må antallet som får etter- og
videreutdanning opp, kravet til
kompetanse må bli større og
lærernes status må heves.
Erna Solberg: En god lærer forlenger livet Dagbladet 07.09.2012.
- Alle elevene i den norske skolen
fortjener å få en drømmelærer Høyre
mener tiden er inne for at lærere i
klasserommet skal kunne bli
spesialister med økt ansvar og økt
prestisje.
Erna Solbergs blogg: Drømmelæreren
Eric Hanushek: How much is a good
teacher worth? (Education Next, 2011)
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

11. Så hvorfor er dette ideologi?
• ingen forskning sier at
drømmelæreren finnes.
• Drømmelæreren er en politisk
visjon.
• Ingen lærere er så effektive som
Hanushek sier.
• Det er ikke mulig å være
drømmelærer hele tiden.
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
• Ideen om drømmelæreren tar nemlig
ikke høyde for at barn lærer forskjellig,
• på forskjellig måte,
• i forskjellig alder,
• at noen lærer mer og bedre enn andre,
at noen er forhindret av forhold som
ligger utenfor skolen,
• at alle barn har forskjellig utgangspunkt,
• at ikke alle barn ender opp på samme
sted i livet,
• og at testresultat ikke er den eneste
måten å finne ut om barn lærer.
• Og en ser bort fra sosial bakgrunn og
foreldrenes utdanningsnivå som
forklaring på elevprestasjoner.

12. Hva sier egentlig VAM?
”American Statistical Association
(ASA) er verdens ledende
organisasjon av statistikere. De
konstaterer at dette er svært
komplekse statistiske modeller, og at
det kreves høy statistisk kompetanse
for å fortolke resultatene.
Norske skoleledere og politikere har
ikke slik kompetanse.
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Modellen kan ikke slå fast at det er
undervisningen ved skolen som er
årsak til gode eller dårlige resultater.
ASA poengterer at bare en liten
andel av variasjonen kan tilskrives
lærerne (1-14 prosent), i noen
tilfeller altså så lite som 1 prosent.”
Professor i matematikk, jan Ubøe, Aftenposten
14.04.2016.

13. Skolemarknaden
• Isolerer skolen frå samfunnet omkring.
• Tek vekk sosial bakgrunn og foreldres
utdanningsnivå som forklaring på elevresultat.
• Gjer læraren til hovedforklaring og
hovedansvarleg for elevane si læring.
Hanushek, E. (1971): Teacher characteristics and gains in student achievement; estimation using micro data, American Economic Review, 61, 280-288
Hanushek, E. (1992): The trade-off between child quantity and quality, Journal of Political Economy, 100, 84-117
Hanushek, E. (1999): The Evidence on Class Size, in Mayer, S. E. and Peterson, P. E. (Eds.): Earning and learning: How schools matter, Washington D.C.,
Brookings Institution, 131-168
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
• ”Accountability” i skolen:

14. Skolemarknaden
Døme: Strategisk plan Tveita skole
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Satsingsområdene i Osloskolen i år (og i de siste 6 årene) er:
- Grunnleggende ferdigheter i norsk, matematikk, naturfag og engelsk.
- Tilpasset opplæring på alle trinn.
- Elevenes læringsmiljø og sosiale kompetanse.
- Flest mulig elever skal fullføre og bestå et 13-årig skoleløp (redusere frafallet).
- AKS - aktivitetsskolen (1-4) + leksehjelp (alle trinn).
Status på Tveita skole for 6 år siden:
Tveita skoles elever presterte dårlig i de fagene elevene ble testet og kartlagt i. Osloprøver, nasjonale
prøver og landsomfattende kartleggingsprøver fortalte oss at vi ikke var gode nok. Men vi hadde også bra
resultater innimellom.
Hva måtte vi gjøre for å forbedre oss?
Til tross for en bred lærerdekning og god faglig kompetanse hos lærerne våre, klarte vi ikke å få opp
resultatene. Vår områdedirektør sa i klar tale til oss at Tveita skoles resultater ikke var gode nok, og at
ingen skoler kan skylde på elevgruppen, sosiodemografiske forhold, økonomi eller andre ytre
forutsetninger. Vi hadde kun oss selv å skylde på, og vi måtte sørge for nød-vendig omorganisering av
pedagoger og ressurser. Vi måtte sørge for nødvendig etterut-danning og veiledning av lærerne og
ledelsen. Ledelsen, på sin side, måtte være ”tettere på” lærerne, og sørge for at den enkelte lærer fikk
resultatansvaret for elevene på eget trinn.
Dessuten måtte vi sørge for systematisk analyse og resultatoppfølging av elevene på alle trinn.

15. Resultatkontrakthttp://static.vg.no/uploaded/vgdesk/filer/2013/lederkontrakt.pdf
”MÅL- OG RESULTATSTYRING”
(accountability)
• I 2006 vedtok byrådet i Oslo at
leiarkontrakter og
leiarevalueringer skulle takast i
bruk for leiararpå alle nivå i
kommunen.
• Rektorane i Oslo har 86 måltal,
mellom anna elevane sine
karakterar og resultat på
nasjonale prøver.
Aftenposten (lesedato 15.06.2013) 123 Oslo-rektorer er vurdert på en skal fra en til fem. 43
av dem fikk en toer.
Det er no 48 måltall i Osloskolen. Sjå: ”Lederoppfølging i Osloskolen” Utdanningsetaten, Oslo
Kommune. (18.06.2013) for ein oversikt.
Utdanningsetaten, Oslo kommune (lesedato 15.06.2013). ”Offentliggjøring av
lederkontrakter.”
Oslo kommune, bystyret: Bystyremelding nr. 1/2013, Byrådets strategi for sosial mobilitet
gjennom barnehage og skole, punkt 5 Bystyrets vurdering/nye tiltak s. 12–13.
Resultatkontrakter:
• ”Totalvurderingen” i kontrakta
bruker omgrepet ”leveranser” om
den læringa som skjer ved skolen.
”Leveransane” er forstått som ei
”bestilling” frå Utdanningsetaten.
• Har ein rektor gode resultat, gode
tal, utløyser det ekstra lønnstrinn
i dei lokale lønnsforhandlingane.
Det vert gjeve som personlege
tillegg på mellom 35 000 og 45
000 kroner.
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

16. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

17. Resultatkontrakthttp://static.vg.no/uploaded/vgdesk/filer/2013/lederkontrakt.pdf
Lydighetskultur
«Ledelsen er bundet av prinsippene
for målstyring, og kan ikke melde
misnøye med dette oppover i
systemet. Dersom man er mot, kan
man ikke jobbe som leder i
Osloskolen.» - ass. Rektor i
Osloskolen
Dagsavisen: Når rektor er knebla (26.11.2014)
På eit obligatorisk dagskurs i medietrening for
rektorar i Osloskolen lærte rektorane «å bruke
hakk-i-platen-teknikk», «å la være å si noe» og
å «si at du er opptatt». Pris 3 millionar kroner.
Aftenposten 04.01.2011.
13.02.2014 vedtok byrådet i Oslo å avvikle
resultatkontraktene. Utdanningsetaten la
innhaldet inn i ei ei «utviklingssamtale» det er
teieplikt om. Men innhaldet er det same.
Kontraktene er ulovlige i følgje Udir og
datatilsynet.
Verdens Gang 13.02.2013. Alle sitat frå resultatkontraktene er frå Verdens Gang si
offentleggjering av desse.
VG Metoderapport Skup 2013 De hemmelige resultatkontraktene, Shazia Sawar.
VG 12..03.2015
Utdanningsetaten sin kontrakt med Burston Marsteller om medietrening av
rektorer gikk ut i mars 2015. Ny kontrakt er inngått med Corporate
Communications.
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

18. Haugerud skole
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

19. ”Grunnleggende premisser for resultatfremgangen i Oslo;
KARTLEGGING OG TETT OPPFØLGING”
Oslo kommune, bystyret: Bystyremelding nr. 1/2013, Byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage
og skole, punkt 5 Bystyrets vurdering/nye tiltak s. 12–13
!
!
Styringsparametere-og-resultatoversikt-
!
Hovedindikator/Indikator.
Skole.
2011.
Skole.
2012.
Skole.
2013.
Skole.
2014.
Oslo.
2014.
Mål.2015.
Nasjonal!prøve:!norsk!les,!5.!tr,!nivå!1! 16,2%! 11,4%! 15,9%! 20,8%! 15,4%! 18%!
Nasjonal!prøve:!norsk!les,!5.!tr,!nivå!3! 37,8%! 40,0%! 22,7%! 37,5%! 40,0%! 35%!
Nasjonal!prøve:!norsk!les,!8.!tr,!nivå!1+2! 13,0%! 18,8%! 12,0%! 14,1%! 20,3%! 14%!
Nasjonal!prøve:!norsk!les,!8.!tr,!nivå!4+5! 50,7%! 48,2%! 57,8%! 51,3%! 45,4%! 50%!
Nasjonal!prøve!i!norsk!lesing,!8.!trinn,!nivå!1!og!
2!B!avgiverskoler!
28,0%! 22,5%! 13,3%! 19,4%! 19,8%! 18%!
Nasjonal!prøve!i!norsk!lesing,!8.!trinn,!nivå!4!og!
5!B!avgiverskoler!
40,0%! 40,0%! 55,6%! 55,6%! 45,8%! 55%!
Nasjonal!prøve:!norsk!les,!9.!tr,!nivå!1+2! 8,2%! 8,5%! 9,4%! 4,9%! 14,0%! 10%!
Nasjonal!prøve:!norsk!les,!9.!tr,!nivå!4+5! 56,2%! 67,6%! 64,7%! 64,6%! 57,1%! 65%!
Nasjonal!prøve:!regning,!5.!tr,!nivå!1!
!
13,9%! 26,7%! 8,3%! 16,2%! 15%!
Nasjonal!prøve:!regning,!5.!tr,!nivå!3!
!
47,2%! 15,6%! 16,7%! 39,0%! 40%!
Nasjonal!prøve:!regning,!8.!tr,!nivå!1+2! 12,7%! 14,3%! 20,0%! 26,0%! 25,5%! 18%!
Nasjonal!prøve:!regning,!8.!tr,!nivå!4+5! 46,5%! 44,0%! 40,0%! 45,5%! 43,0%! 50%!
Nasjonal!prøve!i!regning,!8.!trinn,!nivå!1!og!2!B!
avgiverskoler!
22,2%! 20,0%! 18,2%! 25,0%! 25,1%! 25%!
Nasjonal!prøve!i!regning,!8.!trinn,!nivå!4!og!5!B!
avgiverskoler!
33,3%! 37,5%! 36,4%! 52,8%! 43,4%! 55%!
Nasjonal!prøve:!regning,!9.!tr,!nivå!1+2! 15,9%! 9,1%! 10,5%! 12,2%! 18,3%! 10%!
Nasjonal!prøve:!regning,!9.!tr,!nivå!4+5! 52,2%! 63,6%! 64,0%! 57,3%! 55,1%! 60%!
Nasjonal!prøve:!engelsk!les,!5.!tr,!nivå!1!
!
13,9%! 13,6%! 12,5%! 15,2%! 12,5%!
Nasjonal!prøve:!engelsk!les,!5.!tr,!nivå!3!
!
47,2%! 29,5%! 33,3%! 36,6%! 35%!
Nasjonal!prøve:!engelsk!les,!8.!tr,!nivå!1+2! 14,5%! 13,8%! 6,1%! 10,3%! 21,0%! 10%!
Nasjonal!prøve:!engelsk!les,!8.!tr,!nivå!4+5! 46,4%! 41,3%! 53,7%! 57,7%! 41,3%! 50%!
Nasjonal!prøve!i!engelsk!lesing,!8.!trinn,!nivå!1!
og!2!B!avgiverskoler!
25,9%! 13,2%! 6,8%! 14,3%! 20,8%! 12%!
!
!
!
!
!
Hovedindikator/Indikator.
Skole.
2011.
Skole.
2012.
Skole.
2013.
Skole.
2014.
Oslo.
2014.
Mål.2015.
Nasjonal!prøve!i!engelsk!lesing,!8.!trinn,!nivå!4!
og!5!B!avgiverskoler!
44,4%! 50,0%! 54,5%! 60,0%! 41,6%! 60%!
Osloprøve!lesing!6.!trinn,!prosent!av!totalskår!
på!ankeroppgaver! ! !
67,9%! 76,7%! 72,7%! 75%!
Osloprøve!naturfag!4!trinn,!prosent!av!
totalskår!på!ankeroppgaver! !
59,5%! 52,8%! 56,3%! 60,9%! 60%!
Osloprøve!naturfag!8!trinn,!prosent!av!
totalskår!på!ankeroppgaver! !
49,3%! 51,2%! 60,1%! 54,4%! 60%!
Osloprøve!i!digitale!ferdigheter!7.!trinn,!
prosent!av!totalskår!ankeroppgaver! ! !
61,2%! 57,5%! 64,9%! 60%!
Testing som styringsinformasjon
Kva skjer med testane då?
Campbells lov:
Dess mer en kvantitativ
samfunnsindikator anvendes i
samfunnets beslutningsprosesser,
dess mer vil den underlegges
korrupsjonspress og des mer egnet
vil den bli til å forvrenge og
korrumpere de
samfunnnsprosessene den er ment
til å overvåke
Donald T. Campbell: ”assessing the impact of planned social
change” The Public Affair Center, Darthmouth College,
Hanover New Hampshire, USA, des. 1976.
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

20. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
1-10 trinn:
148 styringsparameter
46 styringsparameter om
nasjonale prøver
Totalt 79 styringsparameter
frå standardiserte prøver
8 parameter om
eksamen/grunnskolepoeng

21. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
20 styringsparameter
om diagnostiske
kartleggingsprøver 1 -
3. trinn.
Etatsnivå
Utdanningsetatens andre indikatorer
2015-2018 - Grunnskoler 1.-10. trinn
Versjon 1
Bruker
Alle skal lære mer – Elevenes grunnleggende ferdigheter og
kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret
Indikator Res 2013 Res 2014
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å skrive bokstaver"
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å finne lyder i ord"
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å trekke sammen lyder til ord"
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å stave ord"
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å lese ord"
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å lese er å forstå"
Kartlegging av leseferdighet 2. trinn, delprøve "Å lese ord"
Kartlegging av leseferdighet 2. trinn, delprøve "Å forstå ord"
Kartlegging av leseferdighet 2. trinn, delprøve "Å stave ord"
Kartlegging av leseferdighet 3. trinn, delprøve "Å lese er å forstå"
Kartlegging av leseferdighet 3. trinn, delprøve "Å lese ord"
Kartlegging av leseferdighet 3. trinn, delprøve "Å forstå ord"
Kartlegging av leseferdighet 3. trinn, delprøve "Å stave ord"
Kartlegging av leseferdighet 3. trinn, delprøve "Å lese er å forstå"
Kartlegging av regneferdighet 1. trinn 9,9 %
Kartlegging av regneferdighet 2. trinn 4,4 %
Kartlegging av regneferdighet 3. trinn 11,1 %
Kartleggingsprøve engelsk 3. trinn - Lyttedel 8,2 % 8,4 %
Kartleggingsprøve engelsk 3. trinn - Lesedel 7,1 % 6,6 %
Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter 4. trinn 9,8 % 9,7 %
Nasjonal prøve i lesing, 5. trinn, skalapoeng 53
Nasjonal prøve i lesing, 8. trinn, skalapoeng 53
Nasjonal prøve i lesing, 9. trinn, skalapoeng 56
Nasjonal prøve i regning, 5. trinn, skalapoeng 53
Nasjonal prøve i regning, 8. trinn, skalapoeng 53
Nasjonal prøve i regning, 9. trinn, skalapoeng 56
Nasjonal prøve i engelsk, 5. trinn, skalapoeng 53
Nasjonal prøve i engelsk, 8. trinn, skalapoeng 53
Osloprøve lesing 6. trinn, andel elever på mestringsnivå 1 24,2 % 23,8 %
Osloprøve lesing 6. trinn, andel elever på mestringsnivå 3 25,1 % 25,2 %
Osloprøve i naturfag 4. trinn, andel elever på mestringsnivå 1 25,2 %
Osloprøve i naturfag 4. trinn, andel elever på mestringsnivå 3 14,7 %
Osloprøve i naturfag 8. trinn, andel elever på mestringsnivå 1 34,3 %
Osloprøve i naturfag 8. trinn, andel elever på mestringsnivå 3 34,8 %
Andel elever med tilbud om annet fremmedspråk på mellomtrinnet
Engelsk 10. trinn - Standpunkt - Gjennomsnitt 4,0 4,1
Matematikk 10. trinn - Standpunkt - Gjennomsnitt 3,6 3,7
Norsk skriftlig 10. trinn - Standpunkt - Gjennomsnitt 3,9 3,9
Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående
opplæring
Indikator Res 2013 Res 2014
Andel elever med minst en forekomst av karakteren 1 ved avsluttet 8. trinn 4,6 % 4,6 %
Andel elever med minst en forekomst av karakteren 1 ved avsluttet 9. trinn 5,1 % 6,7 %
Andel elever på ungdomstrinnet som tar fag i videregående opplæring 1,2 %
Andel vedtak om § 5-1 trinn 1-4 4,1 %
Andel vedtak om § 5-1 trinn 5-7 9,6 %
Andel vedtak om § 5-1 trinn 8-10 10,2 %
Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og
orden, fritt for mobbing og vold
Indikator Res 2013 Res 2014
Antall voldstilfeller i Osloskolen (off. statistikk)
Alle elever i Aktivitetsskolen skal få et tilbud som støtter opp
under skolens arbeid med ferdigheter og fag
Indikator Res 2013 Res 2014
(Det finnes ingen andre indikatorer til dette strategiske målet)

22. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Vgs styres etter resultater i
matte (14 indikatorer)
engelsk (5 indikatorer)
norsk (4 indikatorer)
5 Osloprøver ( 3 matte, 2 norsk)
1 fremmedspråk
Er dette en innsnevring av skolen?

23. * Kartleggingsprøve for 1. trinn innført i 2009. Nytt prøvesett innført i 2014.
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
”I 2014 endret Udir prøvene. Da kommer 13,2% av
elevene på eller under kritisk grense, de kan ha
lærevansker. Og, av elevene som gikk i første klasse i
2013 (da det var mulig å øve) var 488 seksåringer
(7,4%) på eller under kritisk grense,. Men når de
samme elevene tar den nye prøven (den en ikke kan
øve på) i andre klasse, hva skjer da? Jo, da viser det
seg at ikke 488, men 856 elever (13,2%) er på eller
under kritisk grense. Det betyr at 368 sjuåringer
plutselig har lærevansker, selv om de ikke hadde det
som seksåringer.”
Simon Malkenes, VG 04.10.2015
”Useriøst”
Astrid Søgnen, Klassekampen 01.10.2015

24. Kvalitet i skolen – kultur for læring,
skoleledermøte 10 desember 2012
Astrid Søgnen, direktør ( lysbilde nr 10)
Øveprøver til kartleggingsprøver:
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

25. Kvalitet i skolen – kultur for læring,
skoleledermøte 10 desember 2012
Astrid Søgnen, direktør ( lysbilde nr 11)
Øveprøver til nasjonale prøver
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Oslo kommune
Utdanningsetaten

26. Prøveplaner: Øveprøver til
kartleggingsprøver og nasjonale prøver
Prøveplan Jeriko skole, 2015-2016
1. trinn
Alle nye elever med annet morsmål enn norsk, kartlegges med NSL når de starter på skolen.
Måned Kartlegging/prøve Gjennomføring Frist for rapportering
September NSL
LUS
Kartlegging av lesing og
regning/tallforståelse
Ferdig uke 36
Uke 38
Uke 38
25.9
Oktober
November
Desember Halvårsprøve regning Uke 50 18.12
Januar 2014 Skriftlig vurdering (IUP-fronter)
LUS
Uke 1-2-3-
15.januar
15.januar
Februar Førtest kartlegging regning og
tallforståelse
Førtest kartlegging lesing
Uke 7
Uke 7
4.3
Mars
April
Kartleggingsprøve tallforståelse og
regning
Kartlegging lesing
Dato kommer
En uke etter
gjennomføring
Mai
Juni LUS
Halvårsprøve regning
Skriftlig vurdering (IUP-fronter)
Uke 23
10. juni
10.juni
10.juni
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
PRØVEPLANNORDTVETSKOLE2014-2015
TRINN FAG TYPE PRØVE STATLIG/NASJONAL/
OSLO/LOKAL
PRØVEAVVIKLING FRIST FOR
RAPPORTERING
4. TRINN Norsk Carlsten 4 Lokal Uke 37 27.09.14
Overgangsprøve lesing2014 Lokal Uke 1 Uke 2
Nasjonalprøve i lesing 2013 - papir Uke 45 1 uke etter
Nasjonalprøve i lesing 2014 – papir Lokal Uke 13 Uke 15
Overgangsprøve lesing2015 Oslo Mai/juni Umiddelbart
Matematikk Alle teller 4 Lokal Uke 35/36 Umiddelbart
Overgangsprøve regning fra 2014 Lokal Uke 1 Uke 2
Nasjonalprøve iregning 2013 November 1 uke etter
Nasjonalprøve iregning 2014 Lokal Uke 15 Uke 17
Overgangsprøve regning 2015 Oslo Mai/juni Umiddelbart
Engelsk Nasjonalprøve i engelsk 2013 Lokal Uke 12 Uke 13
Naturfag Øveprøve 2 naturfag –papir Lokal November 1 uke etter
Øveprøve 3 naturfag –papir Lokal Uke 2 Uke 3
Naturfagsprøve - digital Osloprøve 7., 8., og 11.mai2015 Umiddelbart
IKT Øveprøve 1. digital kompetanse Lokal Oktober 2013 Umiddelbart
Øveprøve 2. digital kompetanse Lokal Februar 2014 Umiddelbart
Digital kompetanse- digital Statlig kartleggingsprøve mars/april Umiddelbart
LUS Lokal Uke 43,1.febr.,1.mai
IUP Lokal Januar2015, juli 2015

27. Øveprøver til kartleggingsprøver
Kartleggingsprøver som
styringsparameter
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Kjelsås skole - styringsparametere 2015-2018
Resultater og mål
Brukerperspektivet
Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfagene er betydelig forbedret
er betydelig forbedret
Styringsparameter
Mål
2013
Res
2013
Mål
2014
Res
2014
Mål
2015
Mål
2016
Mål
2017
Mål
2018
Leseferdighet 1. trinn, delprøve 4 5,0 % 3,6 % 5,0 %
4,9 %
3,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 %
Leseferdighet 1. trinn, delprøve 8 5,0 % 2,7 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 %
Kartlegging av leseferdighet 2. trinn, delprøve 5 5,0 % 1,9 % 5,0 %
8,1 %
5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 %
Kartlegging av leseferdighet 2. trinn, delprøve 7 5,0 % 0,9 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 %
Kartlegging av leseferdighet 3. trinn, delprøve 3 5,0 % 18,3 % 5,0 %
10,7 %
5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 %
Kartlegging av leseferdighet 3. trinn, delprøve 5 5,0 % 4,8 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 %
Nasjonal prøve i norsk lesing, 5.trinn, nivå 1 10,0 % 9,2 % 10,0 % 9,0 % 10,0 % 10,0 % 10,0 % 10,0 %
Nasjonal prøve i norsk lesing, 5.trinn, nivå 3 50,0 % 51,4 % 50,0 % 54 % 50,0 % 50,0 % 50,0 % 50,0 %
Kartlegging av regneferdighet 1. trinn 5,0 % 8,9 % 5,0 % 4,4 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 %
Kartlegging av regneferdighet 2. trinn 5,0 % 0,0 % 5,0 % 9,6 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 %
Kartlegging av regneferdighet 3. trinn 5,0 % 10,9 % 5,0 % 7,4 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 %
Nasjonal prøve i regning 5. trinn, nivå 1 10,0 % 9,0 % 10,0 % 6 % 10,0 % 10,0 % 10,0 % 10,0 %
Nasjonal prøve i regning 5. trinn, nivå 3 50,0 % 59,0 % 50,0 % 51 % 50,0 % 50,0 % 50,0 % 50,0 %
Osloprøve i naturfag 4 trinn 70,0 % 66,8 % 70,0 % 68,0 % 75,0 % 75,0 % 75,0 % 75,0 %
Nasjonal prøve i engelsk lesing, 5. trinn, nivå 1 10,0 % 10,0 % 10,0 % 11 % 10,0 % 10,0 % 10,0 % 10,0 %
Nasjonal prøve i engelsk lesing, 5. trinn, nivå 3 50,0 % 45,9 % 50,0 % 38 % 50,0 % 50,0 % 50,0 % 50,0 %
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

28. Rektor får karakteren 1 når en finner
mange barn med lærevansker
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

29. Rektor får karakteren 5 når en ikke
finner barn med lærevansker
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

30. Hva sier karakterskalaen?
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

31. Etikk –ytringsfrihet – kritikk - lojalitetskrav
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Skjema for definisjon av akseptgrad, lederadferd
Hva gjør du om du er uenig?

32. Den nye rektorkontraktene – som før?
Lederkontrakter i Utdanningsetaten.
Dagens system for lederkontrakt og lederevaluering på alle nivåer i Oslo kommune ble vedtatt av
byrådet i 2006. Som en følge av endringer i offentlighetsloven og kommunes system for
virksomhetsstyring vedtok byrådet å oppheve systemet for lederkontrakter og lederevaluering fra
2006.
Som en følge av dette ble malen for lederkontrakter i Oslo kommune justert. Det ble utarbeidet en
ny veiledende mal for Oslo kommunes virksomheter. Utdanningsforbundet Oslo deltok i arbeidet
med å utarbeide denne malen slik at den passer Utdanningsetatens egenart. I realiteten er innholdet
i skjemaet forholdsvis likt, men strukturen i skjemaet og hva som skal fylles inn av opplysninger en
endret. Malen er tilrettelagt for i utfylt stand å være et internt dokument. Slik malen nå er
utarbeidet, håper man at man unngår at innholdet i lederkontrakter kan kreves offentligjort slik som
VG gjorde i 2013. Dette ble opplevd som stor belastning for de berørte parter.
Det er utarbeidet en veileder til bruk for gjennomføring og utfylling av samtalene.
Utdanningsetaten avholdt områdevise informasjonsmøter hvor nytt maler for ledersamtaler i
Utdanningsetaten ble presentert høsten 2014. Utdanningsforbundet var til stede på disse møtene.
Utdanningsetatens formål for medarbeidersamtalen er:
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Forside, veileder til de nye
rektorkontraktene november 2014
Hva gjør du når du blir forelagt en slik
kontrakt?

33. Rapportering av elevresultat, 1 – 4 klasse,
sendes til avdelingsleder hver måned
Nat IKT
kom.pr2
Lesing
statlig
LUS
Sep.
LUS
Mar. kom.pr1 kom.pr2
Regn.
Statlig
aug nov febr april juni Okt Mars
Bekymringsgrense
Elev 1
Elev 2
Elev 3
Elev 4
Elev 5
Elev 6
Elev 7
Elev 8
Elev 9
Elev 10
Elev 11
Elev 12
Elev 13
Elev 14
Elev 15
Elev 16
Elev 17
Elev 18
Elev 19
Elev 20
Elev 21
Elev 22
Elev 23
Elev 24
Elev 25
Alle Teller
Matematikk Engelsk
Carlst.Running record
Engelsk statligKomp 2Komp 1
kom.pr1 Kartl.lesing
Mai
Lesing
Aug Des.
Komp.pr = kompetanseprøve (gamle
overgangsprøver/osloprøver/kartleggingsprøver osv)
• Er dette hensiktsmessig bruk av
tid?
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

34. Standardiserte prøver som styringsinformasjon
Uintenderte konsekvenser av standardiserte prøver som
styringsinformasjon/High stakes testing
Uintenderte konsekvenser av standardiserte prøver som
styringsinformasjon/High stakes testing
• Ressursstyring mot elevar ein enkelt
kan forbetre, td dei som lett kan
løftast frå nivå ein til nivå to på
nasjonale prøver. Samstundes
ignorerer ein andre elevar som er
meir ressurskrevande.
• Sentralstyring der store beslutningar
vert tatt utfrå enkeltdata frå
(korrumperte) prøver. Det gjev
høgrisikostyring av skolen.
Jeffery P. Braden, PhD, North Carolina State University; &
Jennifer L. Schroeder, PhD, NCSP, Dallas (TX) Independent
School Distric:t HIGH-STAKES TESTING AND NO CHILD LEFT
BEHIND: INFORMATION AND STRATEGIES FOR EDUCATORS).
(mi omsetjing).
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
• Innsnevring av pensum mot
det som vert testa, td ved å
bruke musikktimar til andre
fag som ein vert testa i.
• Skolevegring og
demoralisering blant lærarar,
elevar og foreldre grunna
stadige negative opplevingar
og tilbakemeldingar frå testar.
• Korrumpering av testar, juks,
fritak eller ”teaching to the
test”. Læreplanen styrer ikkje
undervisninga.

35. Kvifor teste?
«Målstyring og testing innføres nettopp fordi
det forenkler skolenes mål og legitimerer at
skolene jobber for å styrke elevenes
læringsutbytte og synliggjør at politikerne
håndterer sine oppgaver.»
«Skal man tegne en skisse av hvilke gruppene
aktører som opplever eller ikke opplever at
prøvene gir et reelt bilde av skolenes
virkelighet vil skillet gå mellom skolenes egne
aktører og deres omverden – der media,
politikere, kommunens rådgivere, foresatte og
så videre er en del av skolenes omverden»
«Kommunal styring av skolen phd, P.J.Berg, Pedagogisk institutt, NTNU, 2014, s.
230-231.
Osloskolens
«parlamentariske modell i
samspill med mål og
resultatstyringsmodellen, bidrar
til en politisering av skolen og til
en kultur der lojalitet til
kommunal styring kan være med
å stresse skolenes personale,
hindre utvikling på skolen og
bidra til en mulig
avprofesjonalisering av lærerne.»
«Kommunal styring av skolen phd, P.J.Berg, Pedagogisk institutt, NTNU,
2014 . S. 411.
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

36. Målstyring: Strategisk kartOslo kommune
Utdanningsetaten
08.12.2015
Strategisk kart 2016–2019
BrukerBruker
Alle skal lære mer
Elevenes grunnleggende
ferdigheter og
kunnskaper i basisfag er
betydelig forbedret
Flere elever og
lærlinger skal fullføre
og bestå
videregående opplæring
Alle skal ha et godt
lærings- og arbeidsmiljø
preget av ro og orden,
fritt for mobbing og
vold og krenkelser
Alle elever i
Aktivitetsskolen skal
få et tilbud
som støtter opp under
skolens arbeid med
ferdigheter og fag
Kvalitets-
utvikling
Kvalitets-
utvikling
Kompetanse-
utvikling
Kompetanse-
utvikling
RessurserRessurser
Osloskolen har bedre
kvalitetssikring av
undervisningen og den
enkelte elevs- og lærlings
faglige progresjon
Osloskolens ledelse har
høy grad av
gjennomføringsevne
Osloskolen
kommuniserer bedre
med alle målgrupper
Ansatte i Osloskolen har
bedre kompetanse
innenfor prioriterte
områder
Osloskolen har en bedre
ledelses-
og organisasjonskultur
som fremmer utvikling
og forbedring
Osloskolen har en mer
effektiv ressursutnyttelse
i alle ledd
Osloskolen har en mer
effektiv ressursutnyttelse
i alle ledd
Osloskolen rekrutterer
og beholder høyt
kvalifisert personale
Osloskolen rekrutterer
og beholder høyt
kvalifisert personale
Skolekapasiteten
skal dekke fremtidig
elevtallsvekst
Skolekapasiteten
skal dekke fremtidig
elevtallsvekst
Osloskolen utnytter
informasjonsteknologi
mer effektivt
Osloskolen utnytter
informasjonsteknologi
mer effektivt
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

37. Oslo kommune
Utdanningsetaten
Utdanningsadministrasjonen
Retningslinjer
Risikostyring
Utdanningsetaten
Versjon 2.0
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Utdanningsadministrasjonen
Retningslinjer
isikostyring i
Utdanningsetaten
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Oslo kommune
UtdanningsetatenStrategisk kart 2016–2019
ukeruker
Alle skal lære mer
Elevenes grunnleggende
ferdigheter og
kunnskaper i basisfag er
betydelig forbedret
Flere elever og
lærlinger skal fullføre
og bestå
videregående opplæring
Alle skal ha et godt
lærings- og arbeidsmiljø
preget av ro og orden,
fritt for mobbing og
vold og krenkelser
Alle elever i
Aktivitetsskolen skal
få et tilbud
som støtter opp under
skolens arbeid med
ferdigheter og fag
itets-
kling
itets-
kling
etanse-
kling
etanse-
kling
urserurser
Osloskolen har bedre
kvalitetssikring av
undervisningen og den
enkelte elevs- og lærlings
faglige progresjon
Osloskolens ledelse har
høy grad av
gjennomføringsevne
Osloskolen
kommuniserer bedre
med alle målgrupper
Ansatte i Osloskolen har
bedre kompetanse
innenfor prioriterte
områder
Osloskolen har en bedre
ledelses-
og organisasjonskultur
som fremmer utvikling
og forbedring
Osloskolen har en mer
effektiv ressursutnyttelse
i alle ledd
Osloskolen har en mer
effektiv ressursutnyttelse
i alle ledd
Osloskolen rekrutterer
og beholder høyt
kvalifisert personale
Osloskolen rekrutterer
og beholder høyt
kvalifisert personale
Skolekapasiteten
skal dekke fremtidig
elevtallsvekst
Skolekapasiteten
skal dekke fremtidig
elevtallsvekst
Osloskolen utnytter
informasjonsteknologi
mer effektivt
Osloskolen utnytter
informasjonsteknologi
mer effektivt

38. Forenkling
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Utdanningsadministrasjonen
Retningslinjer
Risikostyring
Utdanningsetaten
Versjon 2.0
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Utdanningsadministrasjonen
Retningslinjer
isikostyring i
Utdanningsetaten
Oslo kommune
UtdanningsetatenStrategisk kar
BrukerBruker
Alle skal lære mer
Elevenes grunnleggende
ferdigheter og
kunnskaper i basisfag er
betydelig forbedret
Flere elev
lærlinger skal
og best
videregående o
Kvalitets-
utvikling
Kvalitets-
utvikling
Kompetanse-
utvikling
Kompetanse-
utvikling
RessurserRessurser
Osloskolen har bedre
kvalitetssikring av
undervisningen og den
enkelte elevs- og lærlings
faglige progresjon
Osloskolens le
høy grad
gjennomførin
Ansatte i Osloskolen har
bedre kompetanse
innenfor prioriterte
områder
Osloskolen har
ledelse
og organisasjo
som fremmer
og forbed
Osloskolen har en mer
effektiv ressursutnyttelse
i alle ledd
Osloskolen har en mer
effektiv ressursutnyttelse
i alle ledd
Osloskolen rek
og beholde
kvalifisert pe
Osloskolen rek
og beholde
kvalifisert pe

39. Konstruksjon av årsak/virkning?
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Oslo kommune
UtdanningsetatenStrategisk ka
BrukerBruker
Alle skal lære mer
Elevenes grunnleggende
ferdigheter og
kunnskaper i basisfag er
betydelig forbedret
Flere el
lærlinger sk
og b
videregåend
Kvalitets-
utvikling
Kvalitets-
utvikling
Kompetanse-
utvikling
Kompetanse-
utvikling
RessurserRessurser
Osloskolen har bedre
kvalitetssikring av
undervisningen og den
enkelte elevs- og lærlings
faglige progresjon
Osloskolens
høy g
gjennomfø
Ansatte i Osloskolen har
bedre kompetanse
innenfor prioriterte
områder
Osloskolen h
lede
og organisa
som fremm
og forb
Osloskolen har en mer
effektiv ressursutnyttelse
i alle ledd
Osloskolen har en mer
effektiv ressursutnyttelse
i alle ledd
Osloskolen
og behol
kvalifisert
Osloskolen
og behol
kvalifisert

40. Trusselen mot politiske mål
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Oslo kommune
UtdanningsetatenStrategisk kart
BrukerBruker
Alle skal lære mer
Elevenes grunnleggende
ferdigheter og
kunnskaper i basisfag er
betydelig forbedret
Flere elever og
lærlinger skal full
og bestå
videregående oppl
Kvalitets-
utvikling
Kvalitets-
utvikling
Kompetanse-
utvikling
Kompetanse-
utvikling
RessurserRessurser
Osloskolen har bedre
kvalitetssikring av
undervisningen og den
enkelte elevs- og lærlings
faglige progresjon
Osloskolens ledels
høy grad av
gjennomføringse
Ansatte i Osloskolen har
bedre kompetanse
innenfor prioriterte
områder
Osloskolen har en b
ledelses-
og organisasjonsk
som fremmer utvi
og forbedring
Osloskolen har en mer
effektiv ressursutnyttelse
i alle ledd
Osloskolen har en mer
effektiv ressursutnyttelse
i alle ledd
Osloskolen rekrutt
og beholder hø
kvalifisert person
Osloskolen rekrutt
og beholder hø
kvalifisert person
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Utdanningsadministrasjonen
Retningslinjer
Risikostyring
Utdanningsetaten
Versjon 2.0
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Utdanningsadministrasjonen
Retningslinjer
isikostyring i
Utdanningsetaten

41. Strategisk Plan- Bekkelaget skole - 2016
Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig
forbedret
Oslo kommune Side 6 av 19
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Utdanningsadministrasjonen
Retningslinjer
Risikostyring
Utdanningsetaten
Versjon 2.0
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Utdanningsadministrasjonen
Retningslinjer
isikostyring i
Utdanningsetaten

42. Elever som risiko for skolen
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Disen skole
Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 22 89 35 00 Org.nr.: 879128072
Disen skole Kjelsåsveien 49
0488 OSLO
disen@ude.oslo.kommune.no
www.disen.gs.oslo.no
Møtereferat
Til stede: Ellen Ronæss (H), Bente M. Larsen (AP), Svein Magne Melby (V), Karen Elise
Haug Aronsen (F), Kari Jordal (F), Ketil Sørlien (A), Christina G. Dahle, Anette
Barane (A), Kari Røst Linna (R), Terje Bergersen (sekretær), Lennart
Nordenflycht (leder AKS) var med på gjennomgang av budsjett og strategisk
plan for AKS
Forfall:
Møtegruppe:
Møtested: Disen skole
Møtetid: 19.1.15
Referent: Terje Bergersen
Telefon:
Vår ref Vår ref
Arkivkode Arkivkode
Neste møte 5.3.15
Referat fra driftsstyremøte 19.1.15
Sak 01/15 Godkjenning av referat fra møtet 2.12.15, og innkalling til møtet.
Ved endring av tidspunkt for møtet bør dette komme med i referatet.
Vedtak: Referat og innkalling godkjennes.
Sak 02/15 Forslag til budsjett 2015 – kostnadssted 12108 Disen skole og kostnadssted
52372 Aktivitetsskolen Disen skole.
Aktivitetsskolen: Leder for AKS informerte om budsjett.
Rammen for AKS er 255 000,- kr.
AKS kommer til å øke bemanningen fra høsten 2015.
AKS vil beholde samme bemanning på 4. trinn fordi det er flere barn som ønsker å
være på AKS på 4. trinn. Driftsstyret synes det er bra at flere barn på 4. trinn ønsker
å være på AKS.
Det vil være økte lønnsutgifter på Sommerklubben.
Det vil være opplæring av ansatte i form av kurs, og AKS vil være med på seminar
sammen med skolen i arbeidet med ny visjon.
AKS har mye utstyr så det vil ikke bli kjøpt inn mye av det.
Disen skole: Rektor informerte om budsjett.
Tildelingen er videreført av nivået forrige skoleår.
Merknader på lønn: Skolen bruker nå mer penger på lønn til lærere, assistenter og
rektor. Lærere og assistenter har god utdanning, og det gir utslag på lønnskostnader.
Skolen bruker mer penger enn tildelt på fysisk aktivitet, noe som gjør at det er god
kvalitet på dette. Det blir mer utgifter når det er fire i ledelsen, og rektor ønsker å
initiativomarbeidmedmobbingpå AKS. Leder for AKShar enløpende vurdering
omdettevedsamtalermedtrinnledere.
Etannetinnspillgikkpå omAKSkunnelageenundersøkelseoverforesattes
tilfredshetmed AKS.Styringsparameterfor AKSerhvormangebarnsom erpå
AKS,menenundersøkelsevil vurderes.
Rektorinformerteomskolenstrategiskeplan.
Detkom innspillom atelevenebørværeendelav risikogruppen,da detkanvære
enrisikofor atskolenikkenårsine mål.
Detvilblilagetenstrategiskplaniprosaformsomleggesut på skolenhjemmeside.
Vedtak:Disenskolesforslagtilstrategiskplanvedtasfor 2015 –2018,og
driftsstyretfårtilsendt planeniprosa nården erklar.Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Hva har skjedd når en tenker at
elevene står i veien for skolen
som resultatenhet?

43. Lærer som risiko. Ernst & Youngs
ståstedsanalyse av 13 problemskoler
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Når vi er ute og observerer i klasserommene ser vi stor variasjon i læringstrykket
Side 14
Vihardefinertlæringstrykksom:
► Lærerensevnetil åformidleforventninger ogkravomat
elevenekanogskal lære
► Lærerensevnetil åengasjereogmotivereeleventil
kompetanseutviklingogkompetansebruk
► Lærerensevnetil åøkeelevensforståelseavtemaet som
opplæringenerknyttet til gjennomnivåtilpasset
pedagogiskoppleggogutviklendeoppgaver

44. Læringstrykk?
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Hva sier dette om
lærerens arbeid?

45. Feedback?
Begrepet innholdet en beskrivelse av Piaget (kognitiv utvikling hos barn), Vygotskij (sosiokulturell læring) og formativ vurdering.
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Og dette?

46. Strategisk plan Skjønnhaug skole
Identifisering av risiko: Ulik praksis i klasserommet
Ansvar
Bidrag
fra Identifisering av risiko
Sannsynlighet
(førtiltak)
Konsekvens(før
tiltak)
Risiko(førtiltak)
Strategisk initiativ (tiltak for
å redusere risiko) Status
Sannsynlighet
(ettertiltak)
Konsekvens
(ettertiltak)
Risiko(etter
tiltak)
Styrings-
parameter
Resultat-
mål for
2018
Resultat-
mål for
2015
ledelse
/fagled
ere
lærere Ulik praksis i klasserommet og
faglig samarbeid i norsk faget
h h h Implementering og
forankring av fagledere og
faggruppearbeidet i norsk
faget
påbegynt l l l Statlig
kartleggingsprø
ver i lesing på
1.-3.trinn
1.trinn:
0% u.kr.gr
2.trinn 0%
u.kr.gr
3.trinn:
0%
u.kr.gr.
1.trinn:
0% u.kr.gr
2.trinn 0%
u.kr.gr
3.trinn:
0%
u.kr.gr.
ledelse
,
fagled
ere
lærere Ulik praksis i klasserommet og
faglig samarbeid i norsk faget
h h h Implementering og
forankring av fagledere og
faggruppearbeidet i norsk
faget
Påbegynt l l l Overgangsprøv
en i lesing for
4.trinn og
7.trinn
4.trinn
nivå1:7%
nivå3:44
%
7.trinn
nivå1:12
%
nivå3:40
%
4.trinn
nivå1:7%
nivå3:44
%
7.trinn
nivå1:12
%
nivå3:40
%
ledelse
,
fagled
ere
lærere Ulik praksis i klasserommet og
faglig samarbeid i norsk faget
h h h Implementering og
forankring av fagledere og
faggruppearbeidet i norsk
faget
Påbegynt l l l Nasjonaleprøv
e i lesing
5.trinn
nivå1:15
%
nivå3:40
%
5.trinn
nivå1:15
%
nivå3:40
%
ledelse
,
fagled
ere
lærere Ulik praksis i klasserommet og
faglig samarbeid i norsk faget
h h h Implementering og
forankring av fagledere og
faggruppearbeidet i norsk
faget
Påbegynt l l l Oslo prøven i
lesing for
6.trinn
prosent
skår 72%
prosent
skår 72%
Strategisk mål: 1.1 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig
forbedret
Side 3 av 13Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

47. Standardisering av undervisning
Skolemarknaden krev effektivitet og
standardisering av undervisninga ut frå
effektivitetsomsyn.
”Byrådet vil: […] Igangsette et
forskningsbasert forsøk med en
standardisert organisering av
skolehverdagen hvor det legges stor vekt på
arbeid med grunnleggende ferdigheter i
basisfagene. […]”
Oslo kommune, bystyret: Bystyremelding nr. 1/2013, Byrådets
strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole, punkt
5 Bystyrets vurdering/nye tiltak s. 12–13.
Meldinga blei vedteken 06.03.2014, og det
blir løyvd 25 millionar kroner til utvikling av
standardisert praksis.
«Dette er et hamskifte»
- skolebyråd Anniken Haugli. Aftenposten 06.03.2014
«Hvilke pedagogiske verktøy som skal
benyttes i undervisningen vil i mange
tilfeller være spørsmål som vurderes lokalt
på hver enkelt skole, mens i andre tilfeller
kan det være grunner til at
Utdanningsetaten gir sentrale føringer om
dette.
Budsjett for Oslo Kommune, 2015, kap 5 , s15.
Byrådet i Oslo bryt med lærarens
metodefridom, at «læreren med
utgangspunkt i læreplanens
kompetansemål velger innhold, aktiviteter
og arbeidsmåter».
Utdanningsdirektoratet: Kunnskapsløftet,
veiledning i lokalt arbeid med læreplaner s. 3–4.
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

48. ”Grunnleggende premisser for resultatfremgangen i Oslo; KARTLEGGING OG TETT OPPFØLGING”
Oslo kommune, bystyret: Bystyremelding nr. 1/2013, Byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole, punkt 5 Bystyrets vurdering/nye
tiltak s. 12–13
KLASSEROMSINSPEKSJON OG MÅLSTYRT MEDARBEIDERSAMTALE (SKJEMA)
• Lærer: Emne/fag: Klasse:
Dato:
• Fokusområde
•
• Lærerrollen (klasseledelse)
• Bell to bell – teaching, dvs. oppstart til riktig tid, avslutning ikke før all tid er brukt
• Målene for læringsøkten er formidlet raskt og tydelig
• Opptrer som veileder, stiller spørsmål framfor å formidle svar, stiller spørsmål for å
fremme bevisstgjøring, veileder for selvstendig arbeid.
• Høye forventninger til elevene
• Mange positive tilbakemeldinger
• Tydelige grenser og håndhevelse av regler
• Autoritativ ledelse, dvs. høy grad av varme og kontroll, høy fagorientering og
elevorientering
•
• Organisering
• Organisering av læringsøkten (tredelt, med oppstart med presentering av mål,
arbeidsfase og evalueringsdel).
• Læringsøkten bærer preg av god planlegging
• Noe variasjon og høyt læringstrykk
• Timen avsluttes ryddig, alle elever forstår oppdraget før neste økt
• oversikt.
• Fravær av problematferd
• Elevene
• Alle elever er aktive og vet til alle tidspunkt hva som forventes av dem
• Elevmedvirkning, elevene deltar med å planlegge aktiviteter, finne
vurderingskriterier.
• Egenvurdering/ vurdering av hverandre
•
• Fysisk læringsmiljø
• Orden og ryddighet
• Synlige læringsmål
•
• Psykisk læringsmiljø
• Trygg omgangstone elev-elev, elev-lærer
• Positiv og hyggelig stemning
• Arbeidsro i læringsøktene, ro og orden
”Det er en klar forventning fra ledelsen om at undervisningen følger
punktene i skjemaet”
”Avvik” skal forklares:
Simon: ”Det er ubehagelig å bli satt en forklaringsposisjon”.
Inspektør: ”Hvis det er tilfelle er det du (Simon) som har et
problem”
”Og det er eit problem for skolen at du skårar under snittet, kva vil
du gjere med det?”
Utdrag frå mi eiga medarbeidersamtale
"Avtale/kontrakt
Alle medarbeidersamtaler skal avsluttes med inngåelse av en kontrakt
hvor nye mål for medarbeideren er beskrevet.”
Utvikling- og kompetanseetaten, Oslo kommune,
medarbeidersamtaler, 07.01.2015
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

49. Skolevandring og prestasjonsledelse
• Forskningen viser at ledere ikke er i stand til å foreta
nøyaktige evalueringer.
• Lederen mangler informasjon og er utsatt for kognitive
og emosjonelle skjevheter som gjør at hun eller han
ubevisst gjør systematiske feilevalueringer.
• Kvaliteten på relasjonen mellom leder og lærer,
førsteinntrykk og det at ledere har vært involvert i
rekrutteringen av læreren påvirker evalueringen
• Evalueringer av lærere (eller ledere) er minst like
avhengig av egenskaper ved den som evaluerer, andre
egenskaper ved den som evalueres enn selve
prestasjonen og kvaliteten på relasjonen mellom den
som evaluerer og den som blir evaluert er minst like
avgjørende som selve prestasjonen som evalueres.
Lefkowitz, J. (2000). The role of interpersonal affective regard n supervisory performance
ratings: A literature review and proposed causal model. Journal of Occupational and
Organizational Psychology, 73, 67-85.
Stark, E., & Poppler, P. (2009). Leadership, performance evaluations, and all the usual
suspects. Personnel Review, 38(3), 320-338.
Lawler, E. E. I. (1994). Performance management: The next generation. Compensation and
Benefits Review, 26, 16-19.
Murphy, K. R. (2008). Explaining the weak relationship between job performance and ratings
of job performance. Industrial andOrganizational Psychology, 1, 148-160.
DeNisi, A. S., & Pritchard, R. D. (2006). Performance appraisal, performance management
and improving individual performance: A motivational framework. Management and
Organization Review, 2(2), 253-277. doi:10.1111/j.1740-8784.2006.00042.x
• I følge en metaanalyse av over 11,500
medarbeidere og deres ledere kunne hele
60% av variasjonen i evalueringene forklares
av i hvilken grad lederen likte medarbeideren
med en metaanalytisk korrelasjonskoeffisient
på utrolige 0,77.
• Nesten en direkte sammenheng mellom hvor
godt lederen liker medarbeideren og
evalueringsskåren medarbeideren får.
• Dette tyder på at de som bruker begrepet
«trynefaktor» om slike evalueringer har
rimelig god empirisk støtte.
Heidenmeier, H., & Moser, K. (2009). Self–other agreement in job performance ratings: A
meta-analytic test of a process model. Journal of Applied Psychology, 94(2), 353-370.
Levy, P. E., & Williams, J. R. (2004). The social context of performance appraisal: A review and
framework for the future. Journal of Management, 30(6), 881-905.
Schoorman, F. D. (1988). Escalation bias in performance appraisals: An unintended
consequence of supervisor participation in hiring decisions. Journal of Applied Psychology,
73, 58-62.
Spence, J. R., & Keeping, L. M. (2010). The impact of non-performance information on ratings
of job performance: A policy-capturing approach. Journal of Organizational Behavior,
31(587-608).
Sutton, A. W., Baldwin, S. P., Wood, L., & Hoffman, B. J. (2013). A meta-analysis of the
relationship between rater liking and performance ratings. Human Performance, 26(5), 409-
429. doi:10.1080/08959285.2013.836523
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

50. Indikatorer forenkler skoleStrategisk Plan- Bekkelaget skole - 2016
Risikovurderinger
Risiko Risikoreduserende tiltak Indikator
Regning: For mange elever er under kritisk grense på 1.-4.trinn. -Innlæring av regning skjer med variert, praktisk,
problemløsningsorientert opplegg
-Elever som er i faresonen fanges opp og får tilpasset opplegg.
Nasjonal prøve i regning 5. trinn, nivå 3
Nasjonal prøve i regning 5. trinn, nivå 1
Manglende engelsk begreps- og leseforståelse -Sikre at grammatikk, begreps- og leseforståelsen er tilstrekkelig. Nasjonal prøve i engelsk lesing, 5. trinn, nivå 1
Nasjonal prøve i engelsk lesing, 5. trinn, nivå 3
Nasjonal prøve i engelsk lesing, 8. trinn, nivå 4 og 5 -
avgiverskoler
Nasjonal prøve i engelsk lesing, 8. trinn, nivå 1 og 2 -
avgiverskoler
1.-3.trinn lesing: Manglende underveisvurdering av
nøkkelferdigheter
-1.-3.trinn: Utarbeide og ta i bruk milepæler i lese- og skriveplanen Nasjonal prøve i norsk lesing, 5.trinn, nivå 1
Nasjonal prøve i norsk lesing, 5.trinn, nivå 3
4.-7.trinn lesing: Manglende kompetanse i å reflektere og tolke. -Økt fokus på refleksjon, anvendelse og tolking i arbeid med
tekster
Nasjonal prøve i norsk lesing, 8. trinn, nivå 1 og 2 - avgiverskoler
Nasjonal prøve i norsk lesing, 8. trinn, nivå 4 og 5 - avgiverskoler
Osloprøve lesing 6. trinn, prosent av totalskår på ankeroppgaver
Manglende ferdigheter i skriving -Utarbeide en systematikk som øker elevenes ferdigheter i skriving
Elevene opplever for lite undring, forsøk og naturfaglige metoder i
naturfag.
-Forplikte alle trinn til å gjennomføre planlagte forsøk og bruke
naturfaglige metoder i arbeidet.
Osloprøve Naturfag 4. trinn, prosent av totalskår på
ankeroppgaver (Fra 2014)
Osloprøve Naturfag 7. trinn, prosent av totalskår på
ankeroppgaver
Regning: Jentene på mellomtrinnet har ikke tilstrekkelig
kompetanse.
-Øke jentenes selvtillit og stimulere til kreativ tenking. Nasjonal prøve i regning, 8. trinn, nivå 1 og 2 - avgiverskoler
Nasjonal prøve i regning, 8. trinn, nivå 4 og 5 - avgiverskoler
Hovedindikatorer
Navn Mål
skole
2016
Mål
skole
2019
Nasjonal prøve i norsk lesing, 5.trinn, nivå 1 5,0% 5,0%
Nasjonal prøve i norsk lesing, 5.trinn, nivå 3 60,0% 60,0%
Nasjonal prøve i norsk lesing, 8. trinn, nivå 1 og 2 - avgiverskoler 5,0% 5,0%
Nasjonal prøve i norsk lesing, 8. trinn, nivå 4 og 5 - avgiverskoler 70,0% 70,0%
Nasjonal prøve i regning 5. trinn, nivå 1 5,0% 5,0%
Oslo kommune Side 7 av 19
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

51. Uintenderte konsekvenser
•Strategisk Plan- Bygdøy skole - 2016
Risikovurderinger
Risiko Risikoreduserende tiltak Indikator
Kartleggingsresultater blir i for liten grad analysert og fulgt opp på
individnivå
-NP gjennomføres på 4. trinn. Resultatene analyseres på
individnivå. Elevene informeres og involveres.
-Alle kartlegginger blir analysert på individnivå, og tiltak
iverksettes.
Nasjonal prøve i engelsk lesing, 5. trinn, nivå 1
Nasjonal prøve i regning 5. trinn, nivå 3
Osloprøve lesing 6. trinn, andel elever på mestringsnivå 1
Osloprøve lesing 6. trinn, andel elever på mestringsnivå 3
Hovedindikatorer
Navn Mål
skole
2016
Mål
skole
2019
Støtte fra lærer (Elevundersøkelsen) 89,0% 90,0%
Vurdering for læring (Elevundersøkelsen) 76,0% 82,0%
Faglig utfordring (Elevundersøkelsen)
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

52. Hva kan indikatorene si?
”Tallene sier ikke noe om årsakene, bare om
den relative endringen.”
Utdanningsdirektoratet, nasjonale prøver 5 trinn, 2014.
”Nasjonale prøver måler elevenes
grunnleggende ferdigheter, men de
måler ikke kvaliteten på den
undervisningen skolen gir.”
NIFU, rapport 4/2013 Evaluering av nasjonale prøver som system, s. 160.)
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

53. Individuell ferdighetsvariasjon
På noen prøver er de flinkeste elevene like gode som de
middelsflinke. På andre prøver er de svakeste like flinke
som de middels flinke.
The American Educational Research
Assosiation (AERA) seier at testresultat er
påverka av meir enn læraren td:
• Klassestorleik, pensum/læreplan,
undervisningstid, tilgang på
spes.pedagog, læringsressursar som
bøker/IKT/spesialrom/osb
• Støtte eller utfordringar frå heim og
samfunn
• Elevens behov, evner, helse og deltaking
• Samarbeidskultur og mestring
• Tidlegare lærarar og skoler, og andre
lærarar ein har no
• Forskjellar i ”ferielæring”, spesielt hos
elevar med lav sosioøkonomisk status
• Testkonstrukt som etterspør bestemte
former for læring og utelater andre
American Educational Research Assosiation and National academy of Education: ”Getting Teacher Evaluation
Right: A brief for Policymakers” (2011).
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Fig 7 individuell variasjon blant 600-elever.
Normprosjektet rapport nr 2, 2015.
Prof. Kjell Lars Berge & Dr. Gustaf Skar

54. ”At nesten 40 prosent av lærerne i grunnskolen og over 30
prosent av alle lærerne som ble spurt hadde opplevd slikt
press, er urovekkende, sier leder Ragnhild Lied i
Utdanningsforbundet.”
Vi spurte også om lokale skolemyndigheters fokus på nasjonale prøver
fører til at mange lærere tilpasser undervisningen for å oppnå best mulig
resultat på prøvene. Her svarer hele 73 prosent av lærerne at de er helt
eller delvis enig i dette.
Begge sitat: Utdanningsforbundet: Presses til «drilling» av elevene
(25.01.2013)
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

55. Et ledelsesproblem?
«Robinson Crusoe-syndromet».
- Overordnet lederskap isolerer seg
på øde kunnskapsøyer med
horisontfjerne planer.
- Evnen til å ta imot kritikk svinner
hen med planenes distanse til de
konkrete problemene.
Kommunikasjonskontroll formes
innad i organisasjonene.
- Beskyttelse mot offentlig kritikk
formes utad.
Professor i pedagogikk Tom Are Trippestad, Visjonærstillingen,
05.11.2013
Forsterket dogmatisme
Om resultatene blir dokumentert dårlige, vil
målstyringslederen sjelden ha evne til å se seg
selv eller planene som årsak til dem.
Popper kaller dette syndromet for gjenforsterket
dogmatisme.
Lederne vil lete etter syndebukker og utvikle
konspirasjonsteorier fremfor å ta ansvar.
For prøvelsene kan kun overvinnes med mer
lederskap og strengere og mer rigid
gjennomføring av planene og kontrollen.
• Popper, Karl: Conjectures and Refutations (London: Routledge, 2002)
• Popper, Karl: Kritisk tenking (Oslo: Pax, 2007)
• Popper, Karl: The Open Society and Its Enemies, vol. 1 Plato (London:
Routledge, 2008)
• Popper, Karl: The Open Society and Its Enemies vol 2. Marx and Hegel
(London: Routledge, 2008)
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

56. Hvem er dere?
”Målstyringsledere vil velge
mellomledere som er lojale. Men
mennesker som er flinke til å adlyde,
er ikke alltid flinke til å lede andre.
Lojaliteten vil gå innover og oppover
fremfor utover og nedover mot
førstelinjeledd og brukere. Lederne
svekker dermed organisasjonenes
praktiske evne til å løse oppgavene
sine.”
Professor i pedagogikk Tom Are Trippestad, Visjonærstillingen, 05.11.2013
Er det slik?
Hvorfor er dere her?
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 02 180 Org.nr.: 976820037
Strømsveien 102 Telefaks: 22 65 79 71
0663 OSLO
Postadresse: postmottak@ude.oslo.kommune.no
UTTALELSE FRA LEDER VED SØKNAD OM INNTAK TIL LEDERSKAP OG
OMSTILLING I SKOLEN
Søkerens navn:
Skole/avdeling:
Søkerens stilling:
Ved inntak til første år i masterprogrammet i skoleledelse legges det vekt på søkerens
muligheter til å bli en god skoleleder. Vi ber derfor om at leder gir sin uttalelse med tanke på
dette og besvarer følgende punkter:
1. Personlige*egenskaper.*Hvilke)personlige)egenskaper)gjør)søkeren)særlig)egnet)til)inntak)på)
masterstudiet?)
)
2. Søkerens*lederpotensial.)Gi)eksempler)på)situasjoner)hvor)søkeren)har)vist)gode)lederegenskaper.)
)
3. Søkerens*lederansvar.)Gi)eksempler)på)områder)hvor)søkeren)har/)har)tatt)selvstendig)
lederansvar)og)oppnådd)gode)resultater.*
*
4. Totalvurdering*av*søkeren.)
)
Leder skal sende sin uttalelse digitalt i pdf-format til søkeren i god tid før fristens utløp
01.09.2011. Søkeren legger ved uttalelsen i sin søknad.
Oslo, …………….
_____________________
Leders navn (sign)

57. Problem med målstyring
Forståing av korrelasjon som
kausalitet Irrasjonell rasjonalitet
• I dette finn vi ei grov misforståing
av vitskapleg metode og forskjellen
på vitskapleg prediksjon og
politiske visjonar.
• Ein slik rasjonalitet er i seg sjølv
irrasjonell: Ein er villig til å bruke
vitskaplege verkemiddel så lenge
dei fører mot målet, men ein
forkastar vitskapen om den ikkje
fører mot målet.
• Ein slik irrasjonell rasjonalitet ligg til
grunn for målstyringa i Osloskolen
• Popper, Karl: Conjectures and Refutations (London: Routledge, 2002)
• Popper, Karl: Kritisk tenking (Oslo: Pax, 2007)
• Popper, Karl: The Open Society and Its Enemies, vol. 1 Plato (London: Routledge, 2008)
• Popper, Karl: The Open Society and Its Enemies vol 2. Marx and Hegel (London: Routledge, 2008)
• Hvordan vil du forholdt deg til ensidig utvalg og bruk av
forskning?
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

58. Alle skal lære mer!
Uvitskapleg tilnærming
Skole kan ikkje vere eit eksperiment i
naturvitskapleg forstand med generelle lover
om menneskenaturen.
Det finst inga oppskrift på læring. For ein kan
ikkje kontrollere alle faktorar og resultat.
I eit skolesamfunn er det nemleg for mange
faktorar som speler inn, årsaksforholda er for
komplekse, og ein har avgrensa moglegheit til
å få kontroll over dei.
Likevel bruker ein vitskapleg autoritet utan at
ein sjølv er vitskapleg etter vitskaplege
normer.
Blind tru
Det tyder på at Utdanningsetaten i
Oslo gjev ei instrumentell forståing av
utdanning status som sanning og fritek
henne for påverknad frå kultur,
erfaring og andre motstridande syn.
Slik får eit bestemt syn status som
sanning. Dette dannar det ein kan kalle
ein sosial arkitektur der lærar, elev og
rektor vert gjevne roller som passar i
dette verdssynet.
Då blir ein blind for andre syn på verda.
• Popper, Karl: Conjectures and Refutations (London: Routledge, 2002)
• Popper, Karl: Kritisk tenking (Oslo: Pax, 2007)
• Popper, Karl: The Open Society and Its Enemies, vol. 1 Plato (London:
Routledge, 2008)
• Popper, Karl: The Open Society and Its Enemies vol 2. Marx and Hegel
(London: Routledge, 2008)
• Popper, Karl: The Poverty of Historicism (London: Routledge, 2002)
• Popper, Karl: Unended Quest (London: Routledge, 1992)
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Hva vil du gjøre med denne
innsikten?

59. Læringsmålstyrt undervisning
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

60. Hvorfor læringsmål?
Jobb med læreplan, mål, kjennetegn og kriterier
Elever og lærlinger lærer best når de forstår hva de skal
lære og hva som forventes av dem.
Arbeid med kompetansemål,
kjennetegn og kriterier i
opplæringen, er en forutsetning for
at elever og lærlinger får oversikt
over
• hvor de er i sin læring
• hvor de skal
• hva de bør gjøre for å komme
videre i læringen
Er dette et forsøk på å formulere Vygotskys teori om den
nærmeste utviklingssone?
Hva gjør språket i formuleringen med innholdet i
opplæringen?
(Kan alle elever kjenne sin nærmeste utviklingssone?)
I forskrift til opplæringsloven står det at
det skal være kjent for elever og
lærlinger hva som er målene for
opplæringen og hva som vektlegges i
vurderingen (§3-1).
Når elevene og lærlingene vet hva de skal
lære og hva de blir vurdert etter, blir også
vurderingen mer forutsigbar for dem.
Alle sitat: Utdanningsdirektoraret 08.03.2016
Er det mulig å formulere pedagogikk i byråkratisk og juridisk
ordlyd?
Eller endrer det pedagogikken?
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

61. Læringsmålstyrt didaktikk
• Oppsto i Tyskland på 1970-tallet
• Røtter i amerikansk Curriculum-tradisjon
• Behavioristisk – adferdsorientert
• Bygger på ideen om programmert undervisning
med tydelige sekvenser og stram styring i
undervisningsfaser
• Læringsmålformulering er det primære (og stort
sett eneste) didaktiske tema
• Liten vekt på hva? Hvordan? Hvorfor? Hvor?
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

62. Amerikansk Curriculum - tradisjon
Opphav i Taylorismens ide
om scientific management
– effektivitet for
lønnsomhet i fabrikkens
masseproduksjon
– Analyserer alle deler av
produksjon
– Splitter opp
undervisning i minst
mulig deler
– Detaljerte instruksjoner
for hver oppgave
Taylor, Fredric Winslow: The Principles of Scientific
Management (London: Harper & Brothers, 1911)
- Taylorismen hevdar at arbeidsdelinga skal
ta utgangspunkt i vitskaplege utforma
metodar. Men alt tankerabeid skal flyttast
oppover i systemet til
planleggingsavdelinger, som
Utdanningsetaten.
- er kraftig kritisert for menneskesynet der
ein legg til grunn at økonomisk vinst er det
einaste som motiverer til handling og at
ein har ein naturleg tendens til
unnasluntring.
-sine idear låg til grunn for Henry Fords
samlebandsproduksjon og Lenins visjonar
om ein effektiv sovjetisk industri etter
denrussiske revolusjonen.
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

63. Hva er et læringsmål?
Består av:
• Et adferdselement som beskriver hva eleven
skal kunne
• (Et innholdselement som angir hva eleven skal
arbeide med)
• Altså en beskrivelse av et adferdsmønster som
vi ønsker at eleven skal bli i stand til å
demonstrere.
Niels Jacob Pasgaard - Læringsmålstyret Undervisning , når pedagogikken forstummer. Om konsekvenserne af læringsmålstyret
undervisning - og et bud på en genetablering af spørgsmålet som pædagogikkens afsæt 03.09.2016.
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

64. Formulering av læringsmål
Forståelige mål?
”-Det kompliserte
skolebyråkratiske språket gjør
at elevene heller ikke forstår
kunnskapskravene de blir stilt
overfor.
-Når dagens elever ikke forstår
vurderingskriteriene de møter,
forsøker elevene å finne
alternative strategier.”
Jennie Sivenbring: «I den betraktades ögon. Ungdomar om
bedömning i skolan», doktorgrad ved Gøteborgs universitet
2016
Konsekvenser for elevene?
”Elevene forteller forskeren at de gjerne
vil forstå det læreren prøver å
kommunisere til dem, men at det er
altfor teknisk og byråkratisk til at det kan
si dem klart hva de bør foreta seg.
”Elever forstår ikke hva som forventes av dem”
Forskning.no 11.05.2016
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

65. Læringsmålstyrt undervisning
I Danmark
”Læringsmålstyret
undervisning eksisterer heller
ikke i den internationale
forskningslitteratur som
begreb. John Hattie, som
mange ellers henviser til, har
for eksempel aldrig skrevet om
læringsmålstyret
undervisning.”
Folkeskolen.dk Afsløring: Ingen evidens for, at
læringsmålstyret undervisning virker 09.03.2016
Byråkratisk oppfinnelse
”Det er os, der har opfundet
begrebet 'læringsmålstyret
undervisning', lyder det nu fra
Undervisningsministeriet.
"Det har aldrig indgået i
begrundelsen, at der skulle være
direkte forskningsmæssig belæg for,
at 'læringsmålstyret undervisning'
har en effekt på elevernes faglige
resultater", siger en kontorchef fra
ministeriet.”
Folkeskolen.dk ”Ministeriet: Vi har opfundet
'læringsmålstyret” undervisning’ 12.04.2016
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

66. Undervisning og målstyrt læring
Undervisning
Er å legge til rette for og hjelpe til
læring gjennom samvær og samtale
(Vygotsky og Piaget mfl)
Noen (eleven) vises til rette i noe
gjennom kommunikasjon
(situasjonsbestemt,
mellommenneskelig (tale)handling)
læringsmålstyring
• Ikke lenger et innhold for
samtale og samvær (det
etiske perspektivet)
• Erodering og uttømming av
undervisningsbegrepet
• Læringen av adferd står alene
igjen
Behaviorisme/instrumentalisme
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Kan en se forskjellen i
språket?

67. Kompetanse som moderne adferdstermer
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

68. Dårlige mål: stillstand og
inkompetanse?
• Dannelse handler også om overskridelse, ikke kun av egen forståelse men
og omgivelsene.
• Ingen spontanitet - Kompetanseforståelsen gir ikke rom for overskridelse
• Arrested development (Karl Popper) - Eleven er gitt viten og ferdigheter til
å løse de utfordringer Utdanningsetaten i Oslo tror han vil møte i et
fremtidig liv.
• Etisk - Kun viten og ferdigheter som Utdanningsetaten kan forestille seg
anvendt i fremtiden som har verdi
• Worst case: overskridelse oppfattes som inkompetanse
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Niels Jacob Pasgaard - Læringsmålstyret Undervisning , når pedagogikken forstummer. Om konsekvenserne af
læringsmålstyret undervisning - og et bud på en genetablering af spørgsmålet som pædagogikkens afsæt
03.09.2016.

69. ”Grunnleggende premisser for resultatfremgangen i Oslo; KARTLEGGING OG TETT OPPFØLGING”
Oslo kommune, bystyret: Bystyremelding nr. 1/2013, Byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole, punkt 5 Bystyrets vurdering/nye
tiltak s. 12–13
KLASSEROMSINSPEKSJON OG MÅLSTYRT MEDARBEIDERSAMTALE (SKJEMA)
• Lærer: Emne/fag: Klasse:
Dato:
• Fokusområde
•
• Lærerrollen (klasseledelse)
• Bell to bell – teaching, dvs. oppstart til riktig tid, avslutning ikke før all tid er brukt
• Målene for læringsøkten er formidlet raskt og tydelig
• Opptrer som veileder, stiller spørsmål framfor å formidle svar, stiller spørsmål for å
fremme bevisstgjøring, veileder for selvstendig arbeid.
• Høye forventninger til elevene
• Mange positive tilbakemeldinger
• Tydelige grenser og håndhevelse av regler
• Autoritativ ledelse, dvs. høy grad av varme og kontroll, høy fagorientering og
elevorientering
•
• Organisering
• Organisering av læringsøkten (tredelt, med oppstart med presentering av mål,
arbeidsfase og evalueringsdel).
• Læringsøkten bærer preg av god planlegging
• Noe variasjon og høyt læringstrykk
• Timen avsluttes ryddig, alle elever forstår oppdraget før neste økt
• oversikt.
• Fravær av problematferd
• Elevene
• Alle elever er aktive og vet til alle tidspunkt hva som forventes av dem
• Elevmedvirkning, elevene deltar med å planlegge aktiviteter, finne
vurderingskriterier.
• Egenvurdering/ vurdering av hverandre
•
• Fysisk læringsmiljø
• Orden og ryddighet
• Synlige læringsmål
•
• Psykisk læringsmiljø
• Trygg omgangstone elev-elev, elev-lærer
• Positiv og hyggelig stemning
• Arbeidsro i læringsøktene, ro og orden
”Det er en klar forventning fra ledelsen om at undervisningen følger
punktene i skjemaet”
”Avvik” skal forklares:
Simon: ”Det er ubehagelig å bli satt en forklaringsposisjon”.
Inspektør: ”Hvis det er tilfelle er det du (Simon) som har et
problem”
”Og det er eit problem for skolen at du skårar under snittet, kva vil
du gjere med det?”
Utdrag frå mi eiga medarbeidersamtale
"Avtale/kontrakt
Alle medarbeidersamtaler skal avsluttes med inngåelse av en kontrakt
hvor nye mål for medarbeideren er beskrevet.”
Utvikling- og kompetanseetaten, Oslo kommune,
medarbeidersamtaler, 07.01.2015.
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Vil jeg bli en bedre lærer av
dette?

70. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Hva lærer unge, nyutdannede
lærere av dette?
Vil de utvikle for eksempel
selvstendighet?

71. Mål
Eleven4skal4kunne4delta4i4en4samtale4om4hva4som4er4god4oppførsel4i4ulike4situasjoner4(4f.eks.4i4klasserommet,4hjemme,4blant4venner,4på4besøk,4i4bursdag).
Eleven4skal4kunne4delta4i4en4samtale4om4hvilke4rettigheter4barn4har4(f.4eks.4et4sted4å4bo,4mat4og4drikke,4omsorg,4skolegang4og4fritid).
Eleven4skal4kunne4delta4i4samtale4om4klasseregler.
Eleven4skal4kunne4delta4i4samtale4om4ulike4familieformer4(kjernefamilie,4eneforeldre,4likekjønnede4foreldre,4adoptiv/fosterfamilie,4barn4med4to4hjem4etc.).
Eleven4skal4kunne4forklare4begrepene4besteforeldre,4oldeforeldre,4tante4og4onkel,4fetter4og4kusine/søskenbarn.
Eleven4skal4kunne4fortelle4om4seg4selv4og4familien4sin4før4og4nå.
Eleven4skal4kunne4fortelle4om4sin4nærmeste4familie.
Eleven4skal4kunne4gjenkjenne4det4samiske4flagget4og4beskrive4tradisjonelle4samiske4drakter.
Eleven4skal4kunne4lage4et4enkelt4kart4over4et4valgt4område.
Eleven4skal4kunne4lese4av4land,4vann4og4landegrenser4på4enkle4kart.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4hva4det4vil4si4å4bestemme4over4egen4kropp,4hva4som4er4greit4og4hva4som4ikke4er4greit.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4hva4man4bruker4kart4til.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4hvordan4det4er4å4bli4holdt4utenfor.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4hvordan4samisk4kultur4lever4videre4i4dag.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4hvorfor4barn4og4foreldre4ofte4er4uenige4om4leggetider,4hva4man4skal4spise4og4hvor4mye4tid4barn4skal4bruke4foran4TV.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4hvorfor4det4er4viktig4å4holde4brukernavn4og4passord4hemmelig.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4hvorfor4noen4kan4slå4eller44sparke,4og4hva4man4heller44kan4gjøre.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4hvorfor4og4hvordan4man4setter4grenser4i4samspill4og4lek.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4tradisjonell4samisk4kultur4(Nordkalotten,4reinsdyr,4boliger).
Eleven4skal4kunne4sette4ord4på4egne4tanker4og4stille4spørsmål4om4det4de4lurer4på.
Eleven4skal4kunne4bruke4begrepene4storfamilie,4besteforeldre,4oldeforeldre,4tante4og4onkel,4fetter4og4kusine/søskenbarn.
Eleven4skal4kunne4bruke4nøyaktige4geografiske4benevnelser4(f.eks.4elv,4bekk,4skog,4åker,4park,4gater,4stier)4for4å4beskrive4nærområdet.
Eleven4skal4kunne4delta4i4diskusjoner4i4klasserommet.
Eleven4skal4kunne4delta4i4faglige4samtaler.
Eleven4skal4kunne4delta4i4spørreundersøkelser4i4klassen4om4f.eks.4fritidsaktiviteter4og4matvaner.
Eleven4skal4kunne4finne4igjen4og4navngi4verdensdelene4på4kart.
Eleven4skal4kunne4forklare4hvordan4og4hvorfor4steinaldermennesker4laget4helleristninger.
Eleven4skal4kunne4forstå4og4bruke4faglige4ord4og4begreper4om4tema44(f.4eks.4før/nå,4fjell/dal,4storfamilie,4generasjoner).
Eleven4skal4kunne4fortelle4hva4det4vil4si4å4respektere4andre.
Eleven4skal4kunne4fortelle4hva4en4arkeolog4gjør.
Eleven4skal4kunne4fortelle4hva4som4kan4skje4dersom4man4bryter4normene4(f.4eks.4hjemme,4på4skolen,4blant4venner).
Eleven4skal4kunne4fortelle4hvor4og4hvordan4folk4i4steinalderen4levde4(bolig,4mat,4klær,4redskap,4våpen)4og4forklare4hvorfor4tidsepoken4kalles4steinalderen.
Eleven4skal4kunne4fortelle4hvordan4året4er4delt4inn4i4samisk4kultur.
Eleven4skal4kunne4fortelle4hvorfor4man4ikke4skal4dele4personlige4opplysninger4på4internett.
Eleven4skal4kunne4fortelle4hvorfor4sola4"beveger4seg"4på4himmelen.
Eleven4skal4kunne4fortelle,4tegne4eller4lage4modeller4for4å4vise4hvordan4barn4og4voksne4levde4i4steinalderen.
Eleven4skal4kunne4fylle4inn4resultatene4av4en4undersøkelse4i4enkel4tabell4og4søylediagram.
Eleven4skal4kunne4gi4eksempler4på4hvilke4oppgaver4foreldre4og4besteforeldre4hadde4da4de4var4barn.
Eleven4skal4kunne4gi4eksempler4på4oppgaver4voksne4og4barn4har4i4en4familie.
Eleven4skal4kunne4gjenkjenne4joik.
Eleven4skal4kunne4lage4og4ta4seg4frem4etter4enkle4kart4fra4eget4nærområde.
Eleven4skal4kunne4lytte4til4og4gjenkjenne4samisk.
Eleven4skal4kunne4peke4ut4sør,4nord,4øst4og4vest4fra4skolegården4og4på4kart.
Eleven4skal4kunne4sammenligne4hva4dagens4barn4gjør4med4hva4som4var4vanlig4før4i4tiden.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4forskjellen4på4verdenskart4og4globus.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4hva4barn4gjør4i4fritiden,4og4om4gutter4og4jenter4holder4på4med4det4samme.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4hva4det4vil4si4å4respektere4egen4og4andres4kropp.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4hva4en4norm4er4og4gi4eksempler4på4skikk4og4bruk4i4hverdagen.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4hva4man4gjør4sammen4med4de4forskjellige4familiemedlemmene.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4hva4som4er4rettferdig4i4nære4situasjoner4(i4lek,4på4skolen,4hjemme).
Eleven4skal4kunne4samtale4om4hvordan4vi4feirer417.4mai4og46.4februar,4og4hvorfor4de4datoene4er4valgt.
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Utdrag veiledende læringsmål 1 – 2. trinn
samfunnsfag (Totalt 340 mål 1-10 trinn)
Eleven4skal4kunne4samtale4om4hvorfor4ikke4alle4kan4få4viljen4sin4i4en4stor4gruppe.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4hvorfor4og4hvordan4man4setter4grenser4for4seg4selv4og4andre.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4ulike4landformer4i4Norge4(f.4eks.4fjell,4fjord,4dal,4sletter).
Eleven4skal4kunne4være4med4og4lage4klasseregler.
Eleven4skal4kunne4beskrive4hvordan4folk4i4bronsealderen4levde4(bolig,4mat,4klær,4redskap,4våpen,4jordbruk,4byttehand
Eleven4skal4kunne4bruke4enkle4spørreskjemaer4for4å4gjennomføre4undersøkelser.
Eleven4skal4kunne4bruke4samfunnsfaglige4begreper4i4samtale4innenfor4utvalgte4tema.
Eleven4skal4kunne4delta4i4klassemøter4og4andre4styrte4diskusjoner.
Eleven4skal4kunne4delta4i4samtale4om4forskjellen4på4viktig4og4mindre4viktig4informasjon.
Eleven4skal4kunne4diskutere4forskjellen4på4en4norm4og4en4regel.
Eleven4skal4kunne4finne4frem4i4og4presentere4nyttig4informasjon4fra4oppgitte4kilder.
Eleven4skal4kunne4finne4igjen4byer,4innsjøer,4fjell4og4elver,4og4sammenlikne4de4nordiske4landene.
Eleven4skal4kunne4finne4igjen4viktige4steder4i4nærområdet4på4kartet4(f.4eks.4skole,4idrettsplass,4parker).
Eleven4skal4kunne4forklare4begrepene4fortid,4nåtid4og4fremtid.
Eleven4skal4kunne4forklare4hva4reindriftssamer,4sjøsamer4og4elvesamer4primært4levde4av4i4gamle4dager.
Eleven4skal4kunne4forklare4hvordan4bronse4fremstilles,4og4gi4eksempler4på4hva4man4brukte4bronse4til.
Eleven4skal4kunne4forklare4klassereglene.
Eleven4skal4kunne4fortelle4hva4man4skal4gjøre4hvis4man4blir4redd4eller4lei4seg4av4det4andre4sier4på4Internett.
Eleven4skal4kunne4fortelle4hvordan4sjø,4jord,4skog4og4fjell4kan4gi4menneskene4arbeid.
Eleven4skal4kunne4fortelle4om4egen4hverdag4og4sammenlikne4med4hverdagen4til4barn4i4andre4land.
Eleven4skal4kunne4fortelle4om4geografiske4landemerker4i4Norden.
Eleven4skal4kunne4fortelle4om4hva4man4kan4legge4ut4av4bilder4og4omtale4av4andre4personer4på4Internett.
Eleven4skal4kunne4fortelle4om4hvor4de4kan4finne4informasjon4om4samfunnsfaglige4tema.
Eleven4skal4kunne4fortelle4om4landskap4(både4naturR4og4kulturlandskap)4som4er4typiske4for4hvert4enkelt4av4landene4i4N
Eleven4skal4kunne4fortelle4om4sentrale4punkter4i4FNs4barnekonvensjon.
Eleven4skal4kunne4gi4eksempler4på4konsekvenser4av4å4bryte4normer4(f.eks.4virke4uhøflig,4skille4seg4uheldig4ut,4miste4m
Eleven4skal4kunne4gi4eksempler4på4rettigheter4barn4har.
Eleven4skal4kunne4hente4ut4informasjon4fra4ulike4diagram4og4tabelloppsett.
Eleven4skal4kunne4intervjue4foreldre4og4besteforeldre4om4deres4barndom4(levekår,4hverdagsliv4og4hvem4som4gjorde4h
Eleven4skal4kunne4lage4en4oversikt4over4ulike4normer4mennesker4møter4i4hverdagen4(f.eks.4hjemme,4på4skole/arbeids
Eleven4skal4kunne4lage4og4etterleve4hverdagsregler4(f.eks.4for4garderoben,4lagspill4og4lek,4bruk4av4utstyr).
Eleven4skal4kunne4plassere4egen4bydel4på4kart.
Eleven4skal4kunne4plassere4istiden,4steinalderen4og4bronsealderen4på4en4tidslinje.
Eleven4skal4kunne4plassere4Oslo4på4kart.
Eleven4skal4kunne4presentere4viktige4endringer4i4levekår4og4familieliv4de4siste4504årene.
Eleven4skal4kunne4sammenlikne4liv4og4arbeid4i4byen4med4liv4og4arbeid4på4landet4eller4ved4kysten.
Eleven4skal4kunne4sammenlikne4og4fortelle4om4forskjeller4i4familieliv4før4og4nå.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4forskjellen4på4respekt4og4frykt.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4geografiske4forskjeller4i4ulike4deler4av4Norge.
Barna dette er skrevet til er fem og seks
år. De har rett til å vite målet for
opplæringen. Kan de forstå dette?

72. Metodefrihet og metodeansvar?
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Digitaliseringsstrategi 20 16 - 2019
Vedtatt i direktørmøtet 17. desember 2015

73. Det juridiske
Kvifor?
I Kultur for læring ligg eit nytt
kontrollregime:
”Når det gis større lokal
handlefrihet, er det viktig at
enkeltindividers rettigheter
sikres, og statens tilsynsrolle vil
derfor bli mer sentral. Utvikling av
det statlige tilsynsapparatet er ett
av målene med endringene i
utdanningsadministrasjonen.”
Kultur for læring, punkt 3.3.2 Frihet tillit og ansvar: et systemskifte.
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

74. Årsaker:
Begrensning av den pedagogiske
utøvelsen som barna trenger?
Tilsynet legger revisjonsjuss til grunn for
bevisførsel:
”vurdering av faktum opp mot de
rettslige kravene” og da spesielt
”dokumentasjonsverdi”
at ”En opplysning som er gitt skriftlig,
skal som hovedregel veie tyngre enn
opplysninger som er gitt muntlig.”
Utdanningsdirektoratet, metode for tilsyn, del 2 oppgavene og
gangen i et tilsyn, vurdere faktum opp mot de rettslige
kravene.
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
• en økende rettsliggjøring av skolen, som
startet med opplæringsloven fra 1998. Fra å
være et velferdstilbud, er opplæring i økende
grad blitt oppfattet som en rettighet for
elevene.
• forsterkingen av statens tilsynsordning, som
utføres av fylkesmennene. Tilsynets viktigste
funksjon er å kontrollere at kommuner og
skoler oppfyller sine plikter og etterlever
bestemmelsene i loven, tilhørende forskrifter
og de nasjonale læreplanene.
• Det tredje elementet i utviklingen er
formulering av kompetansemål i det
nasjonale læreplanverket for
grunnopplæringen i 2006 (LK06).
Gunn Imsen ”Den nasjonale målefesten”
Klassekampen 09.03.2016

75. Rettslig krav 2
• ”Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar
elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som
blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva
som er grunnlaget for vurderingen. Det betyr at elevene
må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene.
Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn
at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må
organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet
formidler dette til elevene på en slik måte at elevene
forstår det.”
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
• Tilsynsrapport Trosterud skole, Oslo:
”Skolens arbeid med elevenes
utbytte a opplæringen” (26.06.2015)

76. Accountability og kommunal styring
Rektor viser i EVS til «Trosterudstandarden - Den gode timen» som er utarbeidet i
fellesskap av personalet. Hun skriver at mal for årsplan og ukeplaner/arbeidsplaner
synliggjør læringsmål, hva som vurderes og hvordan vurderingen skal foregå. Rektor
skriver videre i EVS at ledelsen observerer og skolevandrer, med påfølgende samtale
individuelt eller på trinn. Hun skriver at skriftlig vurdering inneholder beskrivelser av
faglig nivå, samt at lærerne i elevsamtaler to ganger årlig gjør elevene kjent med
målene i de ulike fagene.”
Fylkesmannens konklusjon:
Det rettslige kravet er oppfylt.
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Fylkesmannens undersøkelser:

77. overflatelæring?
Ludvigsenutvalgets delrapport (NOU 2014/7) - Elevenes
læring i fremtidens skole, Tabell 3.1 Dybdelæring og
overflatelæring
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
• Kompetansebegepet gjør at
kunnskap splittes opp i
småbiter og mangler
sammenheng, og
progresjonen er tilfeldig.
Er dybdelæring mulig
kombinert med 3637 mål og
"kjennetegn på
måloppnåelse”?

78. Ansvarliggjøring og kommunal styring -
3637 læringsmål i klasserommet
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

79. Ansvarliggjøring og kommunal styring -
3637 læringsmål i klasserommet
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

80. Ansvarliggjøring og kommunal styring -
3637 læringsmål i klasserommet
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

81. Ansvarliggjøring og kommunal styring -
3637 læringsmål i klasserommet
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

82. Ansvarliggjøring og kommunal styring -
3637 læringsmål i klasserommet
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

83. Ansvarliggjøring og kommunal styring -
3637 læringsmål i klasserommet
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

84. Ansvarliggjøring og kommunal styring -
3637 læringsmål i klasserommet
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

85. Fremmer læringsmålstyrt undervisning
og uketester overflatelæring?
• Fredagstester:
• Lærer har ikke tid til
skikkelig tilbakemld
• Bruker smilefjes og
lignende
• Lager skolevegring og
svekker motivasjon
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

86. Hva er formativ vurdering?
• ”brukt for å identifisere
handlinger som kan fremme
læring med utgangspunkt i
elevenes arbeid, og hvor de
er i forhold til læringsmålet
sitt.”
• ”…det er så enkelt som at
formativ vurdering har kun
én hensikt, nemlig å
forbedre læring og
undervisning.”
• ” den vurderingspraksisen vi har i dag
har feilet, fordi den alene fokuserer
på vurdering av læring, altså den
summative. Forskerne advarer mot at
dette generelt blir mye ”teaching for
the test”.
• ”Vurdering for læring, er integrert i
læreplan, autentisk, avhengig av
konteksten og fleksibel.”
Bedre vurdering for læring, rapport Udir/ILS UiO,
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

87. Kva lærer skolebarna?
School effectiveness-tradisjonen:
- bruker elevane sine målbare
resultat (nasjonale prøver) som
kriterium. Om elevane gjer det bra
har undervisninga vore god.
- Instrumentell eller teknisk forståing
av årsak og verknad i undervisning.
- Hentar ideane sine frå det ein kallar
behaviorismen.
- handlar om korleis læraren
stimulerer (stimulus) og korleis
eleven reagerer (respons)
Professor i pedagogikk, Gunn Imsen : Hva er pedagogikk?
(Universitetsforlaget: Oslo, 2011)
Prestasjonsorientert skole:
- ” skolen legger størst vekt på resultatene, og
at elevenes resultater sammenlignes med
elever, klasser og skoler.”
- ”Læringsprosessen, samarbeid, innsats og
problemløsning, verdsettes i mindre grad
enn selve resultatet.”
- ”Elevene verdsettes ut fra sine prestasjoner.”
- ”Suksess er at skolen er bedre enn andre
skoler, eller at en elev får bedre resultater
enn andre elever.”
- ”negativ utvikling av mestring, forventninger,
holdninger til skolen og skolefaglige
prestasjoner.”
Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo
2015).
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

88. Forsking om ein prestasjonsorientert skole
Ung i Oslo 2015,
NOVA-rapport HiOA
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

89. Forsking om ein prestasjonsorientert skole
Ungdata,
nasjonale resultater, 2013 NOVA
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

90. Internasjonal forskning om en
prestasjonsorientert skole
”Internasjonal forskning viser konsekvent at
prestasjonsorientering har en rekke uheldige virkninger
på elevene:
• mindre positivt forhold mellom elev og
lærer
• elevene unngår å be om hjelp og råd, selv
om de trenger det at elevene yter lavere
innsats og har mindre utholdenhet når de
får utfordringer
• elevene opplever mer angst på skolen.
• Målstyringen og det såkalte
«læringstrykket» i skolen har medført en
økt bruk av internasjonale
kunnskapstester, en innsnevret forståelse
av kompetanse, og et sterkere press for å
få gode resultater på prøvene.
”En rekke forskere viser til at skolen har blitt mer
prestasjonsorientert de siste 10–20 årene, dels som en følge av
målstyringen i skolen (Bottery, 2003; Bullough, 2011).
• Tanken om å lønne lærerne ut fra elevenes
resultater, har vært luftet også i Norge
• Det er vanskelig å tenke seg at en slik kultur ikke
vil øke presset både på lærerne og på elevene.
• En rekke forskningsrapporter viser at de målene
og verdiene skolen signaliserer, også nedfelles
som mål og verdier hos elevene
• Det betyr at elevene i en prestasjonsorientert
skole begynner å vurdere sin egen verdi ut fra
hvor godt de presterer på tester.
Alle sitat: ”Prestasjonspresset i skolen”, Skaalvik/Frederici,
Utdanningsforskning.no 15.09.2015
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

91. Forskning om en prestasjonsorientert skole
Norsk forskning:
”Resultatene av denne undersøkelsen viser at:
• Elevene opplever et sterkt
prestasjonspress i ungdomsskolen og i
videregående skole.
• Jentene opplever prestasjonspresset noe
sterkere enn guttene.
• Over halvparten av jentene opplever
prestasjonspresset som sterkt, mens
omkring 40 % av guttene opplever et
sterkt press.
• Det er langt flere ungdommer som opplever et
sterkt prestasjonspress enn et sterkt
utseendepress/kroppspress.
• For jentene er både prestasjonspresset og
utseendepresset økende fra ungdomsskolen til
videregående skole.
• Det er en klar sammenheng mellom
prestasjonspress og mental helse – i denne
undersøkelsen indikert ved nedstemthet, lavere
selvverd og høyere grad av utmattelse.”
Alle sitat: ”Prestasjonspresset i skolen”, Skaalvik/Frederici,
Utdanningsforskning.no 15.09.2015
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

92. Varsel: 400% økning i barn med stressrelaterte lidelser
”Vi trenger ikke en skole
gjennomsyret av testing og rangering.
Vi trenger en skole som sikrer et godt
inneklima i barnets hjerne.
• Skolemiljøet, læringsmiljøet og lærernes hverdag
må preges av helt andre ting enn tester, prøver og
skåringer dersom de skal sende fra seg trygge
ungdommer som har lært nok, som tør gjøre feil,
som kan skape nytt og som med høy etisk
bevissthet vil delta i samfunnsutviklingen.
• Barna skal stimuleres, men vedvarende stress truer
deres grunnleggende behov for oversikt og
forutsigbarhet, og får en direkte negativ innflytelse
både på hjerneutviklingen og læringen.
• Landets barneavdelinger rapporterer nå om flere
barn med alvorlige stressrelaterte tilstander som
ser ut til å være utløst av nettopp usunne
prestasjonskrav.”
ARILD BJØRNDAL, direktør for Regionsenter for barn og unges psykiske helse
og professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo
TROND H. DISETH, avdelingsoverlege ved Barne- og ungdomsklinikken ved
Oslo universitetssykehus og professor i barne- og ungdomspsykiatri
ARNE HOLTE, fagdirektør på Folkehelseinstituttet og professor i
helsepsykologi ved Universitetet i Oslo
VG 11.10.2016
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

93. Logos: Kunnskap i skolen
Episteme: bakgrunnskunnskapen læraren treng om skolesystemet, og
fag, om læreplanar, om vurderingsformer, om barns
utvikling og læreprosessar og så vidare
Techne: mål, planlegging og organisering, undervisningsmetoder og
arbeidsformer. Desse kan belysast og forankrast i vitskapleg
fundert kunnskap, til dømes kva som fungerer godt under
visse forutsetninger.
Fronesis: læraren sin praksiskunnskap, hentar ikkje begrunninga si fra
vitskapen slik episteme og techne gjer. Den vert til i ei veksling
mellom kunnskap og utprøving, som ei reflektert erfaring hos
læraren. Fronesis utgjer spesielt den etiske sida ved desse
handlingane og den må alltid ledsage og vise veg for både den
teoretiske kunnskapen og målet med undervisninga.
Gunn Imsen : Hva er pedagogikk? (Universitetsforlaget: Oslo, 2011)
Aristoteles: Nikomakiske Etikk, (Gyldendal: Oslo, 2008) bok 6 s. 98-109.
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

94. Logos: Kvifor er skille mellom teori (techne) og praksis (fronesis) viktig?
Systemnivå
«Dersom ein ikkje held fast ved
dette skiljet forfalskar ein
problemstillingane både når det
gjeld politikk, pedagogikk og
administrativ styring».
«Bakgrunnen for dette er at det
er karakteristisk for dei totalitære
systema i det tjuande hundreåret
at dei gjer seg skuldig i ei illegitim
utviding av
produksjonsparadigmet».
Sjå Hans Skjervheim: ”Det instrumentalistiske mistaket” i
Menneske ( Universitetsforlaget: Oslo, 2002) s. 130-137.
Elevnivå
Skillet mellom teori og praksis,
mellom techne og fronesis er
naudsynt om den moralske
dimensjonen (å sjå eleven) skal
overleve.
Utan skilje vert eleven, som
pedagogikkprofessor Gunn Imsen
skriv: ”ein leirklump som vert
forma i dei vaksnes hender, utan
sjølvstende og eigen vilje”.
Imsen, Gunn: Hva er pedagogikk? (Universitetsforlaget: Oslo, 2011)
s. 77.
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

95. Logos: Kva står på spel?
Lærar og elev.
-Dei sosiale handlingane
(fronesis) har ein annan
målestokk (enn techne), nemleg
om handlinga var god i seg sjølv.
Dette er handlingar som har ein
etisk kvalitet. Dei er knytt til
korleis ein skal føre livet sitt i
forhold til andre.
Hans Skjervheim: ”Oppleving og eksistens” i
Menneske (Universitetsforlaget: Oslo, 2002) s.
59-61.
Relasjon og etikk
-Vi kjenner det frå klasserommet
som relasjonen mellom lærar og
elev.
Den tek utgangspunkt i dømmekrafta
eller evna læraren har til å handle
rett i ulike situasjonar som oppstår i
klasserommet.
Dømmekrafta til læraren er slik
utgangspunktet for den pedagogiske
verksemd, det er dette han bruker
kvar dag i klasserommet.
Imsen, Gunn: Hva er pedagogikk?
(Universitetsforlaget: Oslo, 201!)
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

96. Ny vind?
Vedtak 9
”Stortinget ber regjeringen sikre at
det er lærernes ansvar og faglige
skjønn som skal avgjøre hvilke
metoder og virkemidler som skal tas i
bruk i undervisningen for å nå
kompetansemål og oppfylle skolens
generelle samfunnsmandat.”
05.10.2016
Stortinget ber regjeringen
vurdere en gjennomgang av det
nasjonale
kvalitetsvurderingssystemet
(NKVS) og komme tilbake til
Stortinget på egnet måte i løpet
av våren 2017.
Kvalitetsvurderingssystemet skal
ivareta skolens brede
kunnskapssyn, bygge på tillit til
lærerne og legge til rette for økt
profesjonelt handlingsrom.
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

97. Ny vind?
Merknader til Stortingsmelding
nr 19
Flertallet mener at det i samarbeid med
sektoren bør utarbeides en tillitsreform i
skolen.
Vi kan ikke bygge styringen på kontroll og
mistillit, men må utvikle et
kvalitetsvurderingssystem som fremmer
elevenes læring, som bygger på tillit og øker
det profesjonelle handlingsrommet.
Flertallet mener utdanningsmyndighetene
nasjonalt må legge til rette for åpne,
tillitsfulle prosesser mellom relevante
aktører i skolesektoren, f.eks. lærere,
skoleledere, skoleeiere og
lærerutdanningene, for å utarbeide
konkrete og forpliktende tiltak, som støtter
opp under profesjonsutvikling – og
fellesskap.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
er enig med Ludvigsen-utvalget i at
standardiserte prøver ikke fanger opp
kompleksiteten i fag og kompetanser.
Rapporten «Lærerrollen – hva slags lærere
trenger vi i framtida» underbygger behovet for å
endre målene skolene styres etter, og måten det
gjøres på.
Rapporten tar utgangspunkt i at lærerne opplever
mistillit basert på mer detaljstyring og økt
kontroll, og dette fører til ensretting av
undervisningen og et smalt kunnskapssyn. PISA-
rangeringer og nasjonale prøver er del av dette.
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

98. -Sjå dette menneske
(Pontius Pilatus når folkemengden ropte på Barabas)
”Å sjå eleven”
Ein skal ikkje behandle menneske som
ting, som eit middel for å nå eit mål, men
sjå menneske som eit mål i seg sjølv.
Kant, Immanuel: Kritikk av dømmekraften (Pax: Oslo, 1995)
Kant, Immanuel: Groundworks of the Metaphysics of Morals, (Cambridge
Univerity Press, 1997)
Dette er den etiske rettesnora for læraren, han
skal sjå kvar enkelt elev som eit mål i seg sjølv.
Det er dette som er ”å sjå eleven”.
Ein treng ein lærar som gjer det gode og det
rette, som “ser eleven”.
Sjå Hans Skjervheim: ”Det instrumentalistiske mistaket” i Menneske
(Universitetsforlaget: Oslo, 2002) s. 130-137.
-Mi første lekse, August 6 år
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes

99. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
”Livet bak fasaden i osloskolen”